Det må være et tveegget sverd å sitte med regjeringsansvaret i dag. På den ene siden kjempespennende, fordi det skjer så mye samtidig, som må møtes med politiske grep. På den andre siden kjempetungt, fordi det meste av det som skjer påvirker folks økonomi negativt. Dette skaper frustrasjon som bidrar til at meningsmålingene tegner et bilde av velgere på flukt fra Støre-regjeringen.

Den rødgrønne bastion i Oppland valgdistrikt er intet unntak. I GDs sommermåling går Senterpartiet tilbake 11,7 prosentpoeng siden brakvalgresultatet på 25,9 prosent i fjor høst. Noe mildere medfart gir de spurte Arbeiderpartiet, som klokker inn på 28,9 prosentpoeng i løypemeldingen foran neste års kommune- og fylkestingsvalg.

Solberg-regjeringen trengte knapt nok si nei til noe i sine siste pandemipregede år. Da var det bred politisk enighet om å bruke penger fra pensjonsfondet for å holde aktiviteten og samfunnshjulene i gang. Nå er økonomien overstimulert, bremsene må på for fullt og opposisjons-Høyre snakker bramfritt om ansvarlig bruk av oljefondet.

Så faller det altså på Støre-regjeringen å gjøre det klart at festen er over og at regninga må betales. Man blir ikke populær av slikt.

Ekstra tungt blir det selvsagt når regjeringen ikke klarer å forklare hvorfor det blir som det blir, eller hvorfor de gjør som de gjør. Akkurat det må de nesten skylde seg selv. Særlig er det noen av Sps symbolsaker som er vanskelig å forklare energi- og pengebruken på. For eksempel tilsier høringssvarene at politiet og de fleste kommunene i gamle Oppland er mer opptatt av å øke de samlede ressursene til politiet enn å bruke av de ressursene som finnes til å gjenåpne lensmannskontorer. Det gjør selvsagt også vondt å bli konfrontert med tidligere bastante uttalelser om drivstoffpriser, som man i dag må forsvare å ikke senke avgiftsnivået på. Ikke minst med en opposisjon som kan surfe på en bølge av prisøkninger og fokus på dette.

Med torsdagens renteøkning øker trykket, både på folk flest og regjeringen. Det er alvor nå. Dette må også synes og forklares i hva nasjonens politiske ledelse velger å prioritere.