Søker historier om BUGATTI

Entusiast: Det 100 år gamle bilmerket Bugatti er et sjeldent bilmerke, omgitt av masse myter. Ole Kristian Haugen fra Raufoss har gravd dypt i de «norske» bilenes historie. Nå håper han at noen av OAs lesere har noen opplysninger, kanskje bilder, eller aller helst deler fra disse bilene.FOTO: DAG SKOGLUND

Entusiast: Det 100 år gamle bilmerket Bugatti er et sjeldent bilmerke, omgitt av masse myter. Ole Kristian Haugen fra Raufoss har gravd dypt i de «norske» bilenes historie. Nå håper han at noen av OAs lesere har noen opplysninger, kanskje bilder, eller aller helst deler fra disse bilene.FOTO: DAG SKOGLUND

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Som 16-åring kjøpte Ole Kristian Haugen sin første veteranbil. Som så mange veteranbilentusiaster startet han med en T-Ford.

DEL

I senere år har han blitt mer og mer opptatt av sære biler med komplisert teknikk.

Først gikk han på restaurering av en Lancia, for deretter å bygge opp igjen en helt spesiell Alfa-Romeo. Etter at han fikk kloa i en Bugatti, har han brukt mye tid på å grave i historien om Bugatti i Norge.

Ole Kristian forteller at denne historien egentlig startet for 100 år siden, da italieneren Ettore Bugatti satset på bilproduksjon i Frankrike. Fabrikken startet med å lage sportslige biler med små, men spreke motorer.

Fra starten hadde bilene 8-ventilers, 4-sylindrede motorer på 1300 ccm (senere 1500), men fra 1921 ble bilene utstyrt med overliggende kamaksel og 16 ventiler.

Fra 1922 ble det også levert biler med 8-sylindrede 2-liters motorer på 60-70 HK, noe Haugen forklarer var ganske dramatisk på denne tiden. Entusiasten forteller at Bugatti hadde sin storhetstid fra 1925, fram til det store børskrakket på slutten av 1920-tallet.

Fikk selv napp

Da Ole Kristian Haugen flyttet til Frankrike, for å jobbe en periode for arbeidsgiveren Hydro Automotive i 2001, passet han selvsagt på å se etter en spesiell bil. Den norske entusiasten synes han var heldig som kom over en pen, original, men temmelig mekanisk utslitt Type 23 Brescia fra 1925.

Gjennom tidene hadde nemlig de fleste gjenlevende eksemplarene fått kortet akselavstand og avkappet karosseri, og derved blitt forvandlet til sportslige 2-setere. Den fornøyde bileieren synes det er moro at Ettore Bugattis sønn Michel eide nettopp hans Bugatti Type 23 en periode på 1960-tallet.

Bilen har en 4-sylindret motor på 1500 ccm, med overliggende kamaksel og kulelagret veivaksel. Bilens chassis tilsvarer Bugattis aller første modell, som kom i 1910, så eieren beskriver den gjerne som en messingbil med moderne motor. Den ble solgt ny i syd-Frankrike våren 1926 og er utstyrt med et karosseri fra karosserimakeriet LaCarosserie Profilée i Paris.

Ole Kristian beskriver bilen sin som en 3-seter, eller muligens ville den i dag blitt betegnet som en 2+2 seter.

På 1920-tallet var det vanlig å hente ut 18-20 hester av en 1500-motor. 40 hester som det er i denne bilen, holder fint til å holde tritt med dagens trafikk, påstår eieren, som stortrives med å kjøre gammel bil.

Sammen med kona Eivor kjøres det minst 300 mil i løpet av en sommersesong.

Bugatti i Mjøsdistriktet

I forbindelse med at han kjøpte denne uvanlige bilen, begynte Bugatti-entusiasten fra Raufoss å grave i historien til de forskjellige bilene som var i Norge.

Det skal ha blitt importert ni Bugattier til Norge på denne tiden. Mange var av Type 35 med 8-sylinderet motor, og de fleste ble brukt i bilrace.

Bugatti er et sjeldent bilmerke med mange myter, og Ole Kristian er derfor veldig opptatt av bilenes historie. Han sammenligner denne nysgjerrigheten med slektsgranskning. Flere Bugatti'er havnet i det indre østlandsområdet. Nå håper han at noen av OAs lesere har historier å fortelle om disse bilene. Kanskje noen har bilder fra denne tiden? Det kan jo være at noen har tatt vare på noen deler? Det kunne jo hende at det henger en Buggatti-radiator i ei kjellerstue på Dokka, drømmer entusiasten.

Bugatti Chevrolet

Våren 1926 byttet racerfører Leif Mathisen ut en Bugatti Type 30 til fordel for en helt ny Type 38. Denne bilen skiftet eier hvert eneste år, før den havnet hos sagmester Asbjørn Møller på Fagernes i 1932. Registreringsnummeret var nå E-3354.

Det antas at Møller opplevde at bilen fikk et motorhavari, for den ble solgt til Gjøvik Auto etter bare tre måneder. Motorene var ikke særlig solide, forklarer spesialisten. Med 8 sylindere og bare tre bærelagre, var det ikke spørsmål om, men når motorene havarerte!

På Gjøvik Auto ble det satt inn en 4-sylinderet Chevrolet-motor fra 1928, og bilen ble omregistrert som Bugatti Chevrolet. Denne gang med registreringsnummer E-3150. Tore H. Bratlie, som jo hadde sin oppvekst på auton, har fortalt at originalmotoren var i kjelleren helt til 1948, men at den da ble gravd ned.

Bilen hadde en rekke eiere i Gjøvik-distriktet, blant andre Arne Aarsby fra Skreia. Denne bilen fikk Ole Kristian se på et bilde som ble publisert i OA. Bildet viste Gjermund Ringstad fra Breiskallen som hadde tatt med familien på søndagstur i Bugatti, sommeren 1935. I baksetet satt datteren Elsa Martinsen, som siden har utvandret til Australia.

I sin søken etter opplysninger har Ole Kristian vært i kontakt med henne flere ganger. Denne bilen ble levert til bilopphugger Bulling på Breiskallen for hugging i 1941. Det eneste Ole Kristian vet eksisterer av deler fra den er to forhjulsnav med Rudge-hjul, som entusiasten plutselig fikk se hos en nabo på Raufoss. Da naboen hadde bygget seg tilhenger, hadde han vært hos Bulling etter disse delene!

Fra Troms til Toten

Bilen som Leif Mathisen byttet ut i 1926, en 1924-modell Type 30, ble solgt til Robert Hesselberg-Meyer, før den havnet hos Carl Fredrik Lühr. Begge disse var også kjente bilsportsmenn.

Da Lühr flyttet nordover til Troms i 1935, tok han med seg bilen dit. Etter krigen reiste lastebileier Kai Taralrud fra Skreia nordover for å handle etterlatte tyske lastebiler. Han hadde også fått i oppdrag å se etter en personbil til kameraten Tore Fossen.

Med på lasset sørover hadde Taralrud en Bugatti, men denne falt visstnok ikke i smak hos den potensielle bilkjøperen. Derfor havnet bilen på et verksted på Lena, der eieren gikk under navnet doktor Ford. Der ble den stående i mange år, men noen prøveturer ble det visst.

Bilen gikk styggfort, ble det sagt. Wayne Glemmestad, faren til veteranbilentusiast Kalem Glemmestad, reparerte bilen for Bugatti-eier Arne Thorsen. Da bilen havnet hos skraphandler Sagsveen på Dokka, var både motor og girkasse byttet og radiatoren var borte. Denne bilen ble da solgt til Sverige, der den ble demontert. Etter 40 år står den visstnok fortsatt der, uten å ha blitt rørt.

Mange historier

Axel Norén fra Arendal bruktimporterte en 1926 Type 30. Norén døde allerede i 1927, og da ble denne bilen solgt til hotellkongen Gunnar Knudsen, som på 1930-tallet drev både Victoria og Grand Hotell på Hamar.

Knudsen brukte bilen som vanlig bruksbil, samtidig som han kjørte den i israce og bakkeløp. Denne tredje Bugatti som Ole Kristian kjenner til fra Mjøs-distriktet, ble i 1931 solgt til fabrikkeier Rolf Tandberg i Østre Aker. Videre skjebne er usikker, men det antas at også denne bilen som de fleste andre av dette merket ble rammet av motorhavari. I hvert fall var det en noe demontert bil, antakelig uten karosseri, som havnet i veteranbilentusiast Knut Grif-Müllers samling.

Etter hans død ble bilen solgt til en dansk samler. Derfra ble den solgt til Sverige, før den havnet hos en fransk Bugatti-samler. Ole Kristian avslutter med å fortelle at han gjennom årene har hørt en rekke historier om Bugatti'er som har vært i vårt distrikt. Noen har påstått å ha vært med på å grave ned en Bugatti, mens andre mener å huske en Bugatti som ble plassert på mjøsisen og forsvant med bølgene en vårdag i april. Atter andre husker Bugatti'er som ble solgt til svenskene.

Med alle disse historiene, skulle en tro det fantes mange, avslutter Ole Kristian Haugen.

Artikkeltags