Prøvekjørt: Nissan Juke Noe helt nytt

Noe slikt har du aldri sett før. Dette er virkelig noe helt nytt.

Bilen er en høybygd 5-dørs kombi med klare referanser til SUVer og andre firehjulstrekkere, men også til noe definitivt sportslig. Utsendet er meget spesielt, for å si det mildt.

Men ikke bare utseendet. Så spesielt er hele dette konseptet at det ikke finnes noe navn for det en gang. Bortsett fra det etter hvert aldeles forslitte «crossover».

Siden Juke gjennom det aller meste av variantspekteret ikke har 4-hjulstrekk, er det lite nærliggende å legge altfor stor vekt på denne «crossingen» over til firehjulstrekkere. Likevel må vi nok i hovedsak si at Juke står for en ytterligere videreføring nedover i størrelsessegmentene av den stilen som Nissan har gjort så stor suksess med på Qashqai, og som for eksempel Mitsubishi har kastet seg på med ASX, Toyota med Urban Cruiser, Peugeot med 3008 og Skoda med Yeti. Dette er alt sammen biler som også for en stor del selges med 2-hjulstrekk, men som definitivt også leveres med 4-hjulstrekk. De er fortsatt store nok til å ha ganske mye SUV ved seg, og appellerer nok mye til den samme kundegruppen som SUVene.

Juke derimot ligger med sin lengde på 4,13 meter størrelsesmessig midt mellom den typiske småbil- og den typiske kompaktklassen. Da er det lang vei opp til SUVene. Så her må det andre kundegrupper inn. Storebror Qashqai er til sammenligning 4,32 meter lang.

Noe sånt som Juke er det foreløpig ingen av de andre konkurrentene som har. Nærmest ligger vel ting som Volkswagen Polo Cross og Skodas Scout-modeller. Men det blir tross alt langt mer «normale» biler. 4-hjulstrekk får du på Juke bare i kombinasjon med den største motoren og høyeste utstyrsnivå.

Elske eller hate

Juke er nok en sånn bil du enten elsker eller hater, men jeg tror de fleste vil elske den. Det tok i hvert fall ikke lang tid fra jeg satte meg bak rattet til jeg kom til å tenke på den gamle Queen-låten I'm In Love With My Car. Her vil det nok bli mye kjærlighet ved første blikk.

Ja, for se på de vanvittig frekke «blekksprutøynene» oppå panseret som inneholder noen av frontlyktene. Disse ser du til dels også fra førerplassen, inklusive blinklysene, og det bidrar faktisk til å ha en ganske god følelse på bilen. I tillegg har den svære runde lyskastere nonchalant innfelt halvveis inn i den helt tversovergående grillen. Den har «Volvo-aktige» baklykter lagt i vinkel ut på de brede hoftene. Den har en kort og høy karosseriform, som både er SUV-aktig tøff og samtidig sportslig, og den har høye, kraftige skjermbuer rundt hjulene og «usynlige» «Alfa Romeo-håndtak» på bakdørene.

Dette helt alternativet ytret viderføres på en nydelig måte i førermiljøet og kupeen, der man umiddelbart legger merke til den stilige metallkonsollen i rødt, og artige setetrekk med matchende rødt i det grå. Ja, også dørpanelene har samme miks av farger og materialer. Mange detaljer fornøyer og overrasker, som parasollen over instrumentpanelet. Men ingenting går utover funksjonaliteten. Setene er gode, og man finner lett en fin kjørestilling. Alt er flott gjennomført og forseggjort.

Trendy, «urban»,...

Det tøft utformede dashbordet og interiøret kan vi godt si går litt i retrostil. Detaljer og fargevalg trekker en linje både til retro- og andre trendbiler i småbilklassen som Mini, Fiat 500, Volkswagen New Beetle og Citroen DS3. Her står det «urbane» individualistiske i fokus, med en stil som utstråler akkurat passe freidighet til relativt elegant å stikke seg ut. Man liker å bli sett og sett på.

Sentralt i betjeningsoppsettet står systemet Nissan Dynamic Control, som er en blanding av innstilling av kjøremodus og diverse informasjon. Dette ligger på samme panel og display som klimaanlegget. Knottenes navn og funksjon endrer seg når du endrer fra «Climate» til «D-mode». Tøft!

Systemet er slik at «alle får sitt». Du kan velge eco-modus og eco-info som gir deg en lite tørst bil, forbuksgrafikk og stjerner i boka etter som hvor økonomisk du kjører, samt et ukentlig drivstoffregnskap. Eller du kan kjøre i normal- eller sport-modus, og kjenne hvordan motordraget friskner til. Og du kan velge informasjonsmodus som viser henholdsvis dreiemoment og turbotrykk.

For det aller morsomste er at Nissan har satt opp Juke med et ytterst offensivt motorprogram. Vi kjører bilen med en såkalt DIG-T bensinmotor med turbo. Den er bare på 1,6 liter, men yter hele 190 hester.

Skjønn motor

190 HK er selvsagt langt mer enn det som finnes også i det aller meste som selges av Qashqai, så det spørs hvor mange av Juke-kjøperne Nissan får med på denne inspirerte motoriseringen, særlig i avgiftslandet Norge. 190-hestersmotoren øker prisen med 66.000 kroner i forhold til den «vanlige» 117-hesters 1,6-literen med ellers samme utstyrspakke. Det gir 332.900 kroner for vår prøvebil, der sportspakke og Nissan Connect (navigasjon og ryggekamera) inngår, i tillegg til det midtre utstyrsnivået Acenta.

Dermed har bilen selvsagt krøpet såpass opp i pris at den får mange attraktive konkurrenter av andre slag å bryne seg på. Mens den med en av de andre motorene stort sett ligger «småbilmessig» mellom 240 og 270.000 kroner avhengig av utstyrsnivå. En spesielt miljøvennlig variant finnes også, kalt Pure Drive.

Men det er en motor som 190-hesteren som kler Juke'en, og gjør den til en bil som virkelig «crosser» over også til det definitivt sportslige. Dette er i det hele tatt en herlig motor, som ikke bare har krefter i overflod, men også ruller disse kreftene ut på en særdeles myk og harmonisk måte, og på grunn av et sterkt dreiemoment over et veldig langt register kan slå til med ekstra dragkraft nesten samme når du ber om det.

Ja, villigheten og fleksibiliteten i nesten alle girene gjør at jeg noen ganger blir i tvil om jeg kjører i tredje eller femte. Denne motoren jobber like pent, og gir bilen en like avslappet og disiplinert opptreden, enten du kjører i 1500, 2500 eller 3500 omdreininger. En del susende, summende lyd er bare sjarmerende.

God på veien

Bilen kjører med stor tyngde og autoritet, og virker absolutt stødig og tillitvekkende på allslags underlag. Dempingen tåler det meste uten å fremme protester. Den er meget godt avstemt mellom sportslige og komfortmessige behov. Giringen er kort og sportslig, servo og styring er det heller ingenting å utsette på. Kvalitetsfølelsen er på topp.

Det rinner oss i hu at Nissan for noen år siden proklamerte at de aldri mer skulle lage en kjedelig bil. Det har de sannelig holdt med Juke. Den oppretter en helt ny plass i Nissan-programmet, slik Qashqai også gjorde. Men vi ser også hvordan Nissan klarer å ta dagens trender på kornet, ja endog ligge litt i forkant av dem, slik at man nå ikke behøver de «vanlige» mellomklasse- og kompaktbilene Primera og Almera lenger, men i stedet kjører med Qashqai og Juke.

Og det med stor suksess. Qashqai er en salgsracer av dimensjoner. Juke er kanskje litt for liten til å bli det i samme grad. Men den er i hvert fall noe av det morsomste som har kommet på markedet av nye biler på mange år.