Mørkeblått arbeidsliv

Artikkelen er over 3 år gammel

Når en samlet fagbevegelse går til politisk streik 28. januar burde gatene fylles med illsinte ungdommer.

DEL

MeningerHvis de mørkeblå får det som de vil kan vi se fram til et Norge der velferdsstaten bare er et fjernt minne.

Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven har som ventet skapt sterke reaksjoner. Ikke bare har opposisjonen gått hardt ut mot forslagene, de har også gitt utslag i et dramatisk fall på målingene for regjeringspartnerne Høyre og FrP. En meningsmåling utført av Opinion i slutten av desember viser at 2 av 3 nordmenn sier nei til de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven. Dette er bakgrunnen for at LO, YS og Unio har varslet politisk streik mot endringsforslagene. Men det er vi som er unge som egentlig har størst grunn til å protestere. Det er vi som kommer til å arve et Norge som likner på det våre besteforeldre ga blod, svette og tårer for å forandre.

Høyresiden bruker ord som «fleksibilitet», «oppmykning» eller «modernisering» på endringer som egentlig bare handler om å gi sjefene mer makt på bekostning av arbeidsfolk. Regjeringen vil for eksempel fjerne den kollektive søksmålsretten. Denne retten gir fagforeningen mulighet til å reise sak mot arbeidsgiver ved mistanke om ulovlig innleie av arbeidskraft. Regjeringen mener at belastningen ved å reise sak heller bør plasseres på den innleides skuldre. Dette vil sette arbeidet mot sosial dumping mange hakk tilbake, og åpner for en dramatisk økning i ulovlig innleie.

Videre vil de øke grensene for pålagt overtid fra 10 til 12 timer per uke og fra 25 til 30 timer per måned. Samtidig vil regjeringen åpne for mer søndagsarbeid. De vil at du skal kunne jobbe fem søndager på rad, mot to søndager som er regelen i dag. Som arbeidstaker vil du miste innflytelse over når og hvor mye du skal jobbe. Sist men ikke minst vil regjeringen åpne for flere midlertidige stillinger. Arbeidsminister Robert Eriksson framstiller dette som et tiltak for at de som i dag er utenfor «skal få prøve seg» i arbeidslivet. Men det blir jo ikke flere jobber av dette! Flere midlertidige stillinger vil bare før til én ting: mer midlertidighet. Vi ser allerede nå en bekymringsverdig tendens til at fast ansettelse er i ferd med å bli unntaket, og midlertidighet normen, i en rekke bransjer. Men det er fast jobb som gir frihet for vanlige arbeidstakere. Det er for eksempel nødvendig for å få lån i banken, og det er en forutsetning for å kunne planlegge et normalt familieliv.

Dette er bare noen eksempler på hvordan Høyre og FrP vil sette arbeidslivets regler hundre år tilbake i tid. Samlet sett vil endringsforslagene bety begynnelsen på slutten for den norske velferdsstaten. Det ordnede arbeidslivet med faste, hele stillinger og lønn etter tariffavtale vil bli borte. Det er ikke noe «mykt» eller «moderne» ved det arbeidslivet regjeringen legger opp til, og de eneste som får mer «fleksibilitet» er arbeidsgiverne. Vi som skal utgjøre morgendagens arbeidsliv må si ifra nå mens vi fortsatt har sjansen.

Linn-Elise Øhn Mehlen
Leder Rød Ungdom