Gå til sidens hovedinnhold

Mobbingens pris

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

TV2s programserie «Bak fasaden» tar opp samfunnsaktuelle saker, og 25. januar sendte de episoden «Mobbingens pris». Episoden tar opp de menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnadene ved mobbing. De økonomiske bevilgningene i arbeidet mot mobbing er doblet de siste fem årene og i 2017 kom et helt nytt lovverk som skal sikre alle elever et trygt og godt skolemiljø. Allikevel er det fortsatt mange barn i Norge som gruer seg til å stå opp om morgenen og gå på skolen, ifølge TV2 så mange som 60 000.

Siden det nye lovverket trådet i kraft 01.08.2017 har Statsforvalteren i Innlandet behandlet cirka 400 skolemiljøsaker. Ifølge Utdanningsdirektoratet er det på landsbasis meldt nesten 5000 saker i samme tidsperiode. Dette peker på at kapittel 9A gir elever og foreldre en ny mulighet til å melde ifra hvis en elev ikke har det bra på skolen. Dessverre viser forskning at på tross av større bevilgninger og nytt lovverk, ligger de såkalte mobbetallene stabilt.

Kapittel 9A i Opplæringsloven ble i 2017 revidert, med formål om å styrke elevers rettigheter til et trygt og godt skolemiljø. Loven satte søkelys på elevens egen opplevelse og understreker at skolen har en plikt til å høre barnet. Kommunens skolemiljøplaner eller skolens ordensreglement sier ikke nødvendigvis noe om hvordan det oppleves å være elev. Det er eleven som er hovedkilden til informasjon om sitt eget skolemiljø. Skolen har plikt til å gjør noe hvis en elev ikke opplever å ha et trygt og godt skolemiljø! Hvis en elev eller foresatt ikke opplever at skolen ivaretar skolemiljøet på en god måte, kan de melde saken til Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen).

Så hva kan gjøres for å sikre barn og unge et trygt skolemiljø? En av utfordringene, ifølge Ingrid Lund ved Universitetet i Agder, er hvordan vi ser på problemet. Ensidige fremstillinger av en «slem» mobber og et uskyldig offer forenkler en kompleks sosial virkelighet. Barn og unge har sin arbeidsplass på skolen, de er del av et klassemiljø hvor sosiale relasjoner og dynamikker avgjør hvordan det oppleves å være og lære på skolen. En skolemiljøsak er aldri svart/hvitt, for som Ingrid Lund sier- mobbing er ofte et symptom på et dårlig klassemiljø.

Det er helt sentralt å sette søkelys på alle forhold som gjør at elever ikke opplever et trygt og godt skolemiljø. Det kan være forhold utenfor skolen eller bakover i tid. For å sikre at alle elever har det trygt og godt på skolen må vi rett og slett utvide skolemiljøbegrepet til å gjelde alt som påvirker en elev i skolehverdagen, og gå bort fra et ensidig fokus på mobbing.

Skolen kan ikke forventes å vite om alle elever har det trygt og godt hele tiden, og det foregår mye utenom skoletid som påvirker hvordan elever har det. Det er allikevel sånn at skolen er en helt sentral arena i et barns liv. Mye tid blir tilbrakt på skolen og noen ganger er skolen et av få faste kontaktpunkter utenfor familien. For noen barn er skolen en trygg havn, for andre er den et mareritt. Uansett er det slik at skolen er ansvarlig for at elevene har det trygt og godt mens de er på skolen. Hvis en elev ikke har det trygt og godt i skoletiden er det skolens ansvar å løse det, uansett hva årsaken er.

Skolen er en sentral arena for alle barn og unge, både fordi det er her de får opplæring, men også fordi mye sosial læring foregår her. Hvis en elev ikke opplever å ha tillitt til at skolen ivaretar skolemiljøet kan Statsforvalteren vurdere om skolen har gjort det den skal ifølge loven. Viser det seg at skolen ikke har klart å sikre at eleven har det trygt og godt, kan Statsforvalteren bidra til at elevens skolemiljø ivaretas av skolen. Vårt felles mål er å sikre at hver enkelt elev opplever å ha et trygt og godt skolemiljø. Skolene skal informere foreldre og elever om denne muligheten til å melde saken til Statsforvalteren.

Det er på skolen det skjer og hvis det ikke fungerer godt for eleven på skolen, ja da fungerer det antakelig ikke godt utenfor heller. I det lange løp kan det hende at den sosiale og økonomiske gevinsten for samfunnet og den enkelte, vil være bedre tjent med en større innsats innen skolemiljøarbeid.

Kommentarer til denne saken