Gå til sidens hovedinnhold

Mobbing, et felles ansvar

Artikkelen er over 2 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mobbing hører til de tristeste sosiale fenomener vi har. Sist ute med å fortelle om dette er Drangedal. Drangedal er en liten bygd i Telemark, men jeg tror historiene fra Drangedal kunne ha forekommet alle steder. Etter at 28 år gamle Cecilie Haugen sammen med seks sambygdinger tok kontakt med advokat om vonde opplevelser i barndommen, har 66 personer meldt fra om lignende forhold i bygda. Cecilie Haugen er nå 100% sykemeldt. Som medlemmer av et (og flere) fellesskap, har vi alle et ansvar for å motarbeide mobbing. Vi kan alle si fra når vi ser eller hører noe skje. Vi som er folkevalgte har nok et spesielt ansvar. Vi vil jo gjerne at folk trives i kommunen vi er satt til å styre. Vi bevilger penger til skole og sykehjem, idrettslag og barnehager. Et godt sosialt miljø der alle trives, kan vi ikke bevilge oss til, men alle med ulike tillitsverv har et ansvar for på vise åpenhet og arbeide for inkludering. Vi må være en stemme for dem som ikke kan eller våger å heve stemmen selv. Som politikere har vi også et ansvar for å sørge for at de institusjonene vi er satt til å styre, aktivt arbeider for å forebygge mobbing, og til å gi plass for alle. Vi må også sørge for at alle som opplever mobbing, har en trygg person å melde fra til, en person som kan støtte den mobbede, og korrigere mobberne.

Valdres folkemuseum ga for få år siden ut et hefte med flere historier om personer som har vært utsatt for umenneskelig behandling her i Valdres. Heftet er trist lesning. Først og fremst fordi om mennesker som har fått ødelagt livet sitt på grunn av andre menneskers uforstand og fordommer, men også fordi det forteller om miljøer som ikke bryr seg om når urett skjer. Som ser, men vender blikket bort.

Vi kjenner alle til slike historier – som aldri kommer på trykk. I de fleste tilfellene er det ikke store «avvik» som skal til før enkelte føler seg kallet til å fryse ut eller baksnakke. Kravene om å være konform blir på enkelte områder bare sterkere i samfunnet vårt som er preget av stadig mer konkurranse om å være perfekt.

Valdres er neppe verre eller bedre enn andre bygder, og bygdene er ikke verre enn små miljøer i byene (nabolag, arbeidsplasser, skoler...). Alle steder er oppgaven å kjenne sitt ansvar, og ikke minst forebygge mobbing ved å fremme toleranse, respekt og åpenhet.

Kommentarer til denne saken