Gå til sidens hovedinnhold

Mjøssykehuset – et økonomisk mareritt

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mjøssykehuset er underbudsjettert med cirka 800 millioner kroner. La oss se hvordan det framkommer.

Ved gjennomlesning av rapporten «Konkretisering av bygg, lokalisering og bærekraft ved Sykehuset Innlandet HF» blir man oppmerksom på noen alvorlige forhold. Det gjelder kostnadsberegningen for Mjøssykehuset. Helse Sør-Øst RF (HSØ) har satt en planleggingsramme på 9 milliarder og 10 millioner. Holder det?

Jeg vil tro at ved bygging av sykehus så er det normalt at man legger anbefalingene fra Sykehusbygg HF til grunn. De har tross alt en viss erfaring med bygg, for å si det mildt, og man vil tro at den erfaringen oppsummeres i anbefalinger. Men slik er det ikke når det gjelder HSØ og Mjøssykehuset – der legges anbefalingene til side.

Det første forholdet jeg vil peke på er at HSØ ikke følger Sykehusbygg HF sine anbefalinger på beregning av antall kvadratmeter, altså størrelsen på bygget. Anbefalingen er å legge til 10 prosent for ikke-medisinske arealer. Her legger HSØ til grunn 8,5 prosent. Dette skyldes muligens at HSØ legger opp til at en rekke støtte- og stabsfunksjoner skal legges til eksisterende sykehus, utrolig nok. Det planlegges altså et ineffektivt sykehus. Hvis HSØ skulle holdt seg til anbefalingen, måtte de legge til 133 millioner på planleggingsrammen.

Den andre forholdet der de bryter med Sykehusbygg HF er på posten «forventede tillegg». Dette er jo helt vanlig ved alle bygg, man legger inn en buffer for å kunne takle de uforutsette forhold som alltid oppstår. Sykehusbygg anbefaler også her 10 prosent, mens HSØ legger inn 6 prosent etter modell fra nye Drammen Sykehus. Hvilket er vågalt all den tid dette sykehuset ikke er bygget ennå. Legger vi til 4 prosent i tråd med anbefalingen, blir planleggingsrammen 362 millioner høyere.

Ved fremleggingen av denne rapporten, ble det avklart hvor stråleenheten (kreftbehandling) skal være i framtida. I dag er den på Gjøvik. HSØ legger den til Mjøssykehuset og har avsatt 123 millioner til det. Problemet er imidlertid at dette er langt under kostnaden slik den er beskrevet i orienteringer fra SI-ledelsen, for eksempel gitt til mitt kommunestyre. En vurdering av den reelle kostnaden er på 400 millioner og i tillegg kommer sanerings- og avviklingskostnader ved dagens stråleenhet.

Bare disse forholdene summerer seg opp til en underbudsjettering i planleggingsrammen på kanskje opp mot 1 milliard kroner.

Har så jeg funnet ut noe som regnemestrene i HSØ ikke har sett? Selvfølgelig ikke, de vet godt den reelle kostnaden. Men den kan ikke presenteres, for det vil ikke Sykehuset Innlandet HF (SI) ha økonomisk bærekraft til – hverken til de pålagte 30 prosent i egenkapital eller til å betjene et høyere lån.

Ytterligere et moment må påpekes når det gjelder økonomien i dette hovedsykehusprosjektet. Da rapporten fra arbeidsgruppen ble presentert den 11. desember i fjor så var det i alt 11 punkter i ei pakke for strukturendringer i spesialisthelsetjenestene i Innlandet. Kun 3 punkter er finansiert, det finnes for eksempel ikke finansiering av et nytt LMS på Hadeland, det må nok kommunene betale selv.

Ved å fortsette arbeidet med Mjøssykehuset legger man grunnen for en økonomisk katastrofe for SI. De 15 prosent årlige effektiviseringene SI er pålagt, holder ikke til alt som er lovet. Når stanser dette spillet?

Kommentarer til denne saken