Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Helsepersonellkommisjonen er tydelige på at knappheten på helsepersonell i framtiden blir tydeligst i distriktene. NAVs bedriftsundersøkelse for 2022 viser at sykepleiere allerede er yrkesgruppen det er størst mangel på i Innlandet. Denne mangelen vil ledelsen i Sykehuset Innlandet «løse» ved å bygge et sykehus til over 16 milliarder (dagens antatte kostnad) utenfor de tettest befolkede områdene.
To akuttsykehus nord i Mjøsa vil fjerne akuttilbudet fra Innlandets faktiske befolkningstyngdepunkt og redusere sykehustilbudet for mange. Spørreundersøkelsen blant de ansatte på sykehusene er entydig på at reiseavstand og hverdagslogistikk er det viktigste for å få en travel hverdag til å gå i hop. Da er mer pendling og lengre arbeidsdag et dårlig svar.
Fra før vet vi at de fleste sykehusansatte i Innlandet i dag bor svært nær arbeidsplassen: 75 prosent av de ansatte har under 15 minutters reisevei. Ved Mjøssykehus-alternativet vil kun seks prosent av de ansatte ha under 15 minutter til jobb. Etableringen av Mjøssykehuset i Moelv svekker byene, reduserer det reelle geografiske rekrutteringsområdet og dermed rekrutteringsgrunnlaget sykehuset er avhengig av.
Vi vet også at sluttkostnaden til Mjøssykehus-alternativet i Moelv er økende og usikker. I tillegg øker rentekostnadene. En ekstern gjennomgang Elverum og Hamar kommuner har fått utført viser at om Mjøssykehus-alternativet følger samme kostnadsutvikling som det nye Drammen sykehus, kan kostnaden for sykehuset i Moelv og oppgradering av Lillehammer komme opp i over 20 milliarder kroner. Legges samme kostnadsutvikling til grunn, vil erstatningssykehuset på Hamar koste rundt seks milliarder kroner. Det betyr at man kan investere 14 milliarder i dagens sykehusstruktur før man når investeringskostnaden på en Moelv-løsning. Og da er man samtidig trygg på å beholde de ansatte.
En fullt utredet sykehusløsning som bygger på dagens sykehusstruktur er både rimeligere, raskere å komme i gang med og reduserer risiko. Den gir større mulighet for å tilpasse investeringene til den økonomiske situasjonen, slik at pengene i større grad kan brukes på pasienter og omsorg. Denne muligheten er ikke «utredet fullt ut» slik Foretaksmøtet vedtok 10. januar 2022. Dermed er ikke Mjøssykehuset og Nullpluss sammenliknbare alternativer.
Siden Mjøssykehus-prosjektet ble planlagt, har verden også endret seg på en måte ingen kunne sett for seg med krig, høye råvare- og energipriser, høyere renter og prisstigning. Legger man til den store omstillingsrisikoen og rekrutteringsutfordringene, mener vi Mjøssykehus-alternativet nå er en urealistisk og uansvarlig beslutning for Innlandet.
Å beholde og videreutvikle dagens struktur gir et rekrutteringsgrunnlag som sikrer nærhet til arbeidsplassen for flere. Man kan også rekruttere ansatte fra større geografiske områder. Dette vil gi sykehusene i Innlandet et mye mer robust grunnlag for fremtidig bemanning.
Elverum og Hamar kan skilte med 25 års samarbeid som én felles sykehusdivisjon med godt samarbeid, felles arbeidskultur og funksjonsfordeling seg imellom. Vår erfaring er at gode fagmiljøer fint kan være lokalisert på flere enheter, så lenge enhetene samarbeider godt.
På papiret er også Divisjon Gjøvik-Lillehammer en enhet, men har ikke samordnet og funksjonsdelt virksomheten. Gevinsten ved det må utredes. Av og til er det enkleste det beste. Sykehussaken har nå kommet i et økonomisk og rekrutteringsmessig uføre. Det enkle svaret er å legge sykehusene der de ligger, da sparer man både de ansatte, økonomien og miljøet for unødvendige belastninger.