Koronapandemien har skapt store utfordringer for kollektivtrafikken. De forsterkes nå av en betydelig økning i drivstoff- og energipriser. Økt bilbruk, klimagassutslipp, og reduserte muligheter for å delta i arbeids- og hverdagsliv, er det motsatte av både nasjonale, regionale og lokale planer-, strategier- og mål.

Tilrettelegging av et godt og fremtidsrettet kollektivtilbud er en av de viktigste oppgavene til fylkeskommunen. Mobilitet er viktig for innbyggernes helse og livskvalitet, og handler om muligheten til å kunne delta i samfunnet. Et godt kollektivtilbud er en viktig nøkkel for integrering og inkludering i arbeidslivet.

Fylkeskommunedirektøren har lagt frem en god og tydelig utredning når fylkestinget i oktober skulle vedta Handlingsplan for fylkeskommunens kollektivtransport 2023 – 2026. Scenarioene synliggjør eventuelle muligheter og konsekvenser, og det er nettopp det de er; eventuelle. Vi la ikke ned noen ruter ved å vedta handlingsplanen. Fylkesadministrasjonen har satt opp ulike økonomiske scenarier med beskrivelse av konsekvenser, for å synliggjøre for politikerne hva det i praksis kan bety når vi skal prioritere og vedta endelig fylkesbudsjett i desember. Politikk er prioritering. Finner vi ikke rom for å opprettholde dagens nivå, er det en politisk prioritering hvilke tjenester eller tilbud som da må tas vekk.

Likevel må fakkeltoget i Kongsvinger og protester i media tas som et tydelig signal. At fakkeltog og protester kommer før noen politikere i fylkestinget i det hele tatt har antydet forslag på nedleggelser, viser hvor viktige disse tilbudene faktisk er. Vi må strekke oss langt for å finne midler både ved prioriteringer, med innsparinger og legge press på økte statlige midler.

Høringsinnspillene viser en gjennomgående bekymring for næringsliv, lokalsamfunn og utvikling. Alle spiller inn viktigheten av sine lokale tilbud som allerede er på minste akseptable nivå, og det uttrykkes både bekymring for dreining av ressurser mot bynære strøk og for at man tar ned ruter der det er størst passasjergrunnlag. Vi kan med andre ord ikke ta noe.

I tillegg har vi kommuner, som særlig før pandemien, hadde gode kommersielle direkteruter fra Oslo og Gardemoen, som har mistet slike viktige tilbud. Forsvaret, Høgskolen, NTNU har tydelige innspill, og et stort behov for at det gjøres noe. I Innlandet, som et reise- og hyttefylke, må vi også tenke annerledes enn at det kun er fastboende i beregningen av passasjergrunnlaget. Antallet mangedobles i ferier og i helger.

Arbeiderpartiet ønsker en løsning så nært scenario 3 som mulig, hvor det kreves økte bevilgninger på et sted mellom 100 og 200 millioner i tillegg til den opprinnelige budsjettrammen for 2023. Det er store summer, veien dit er lang, og vi er nødt til å jobbe hardere for økte statlige midler. De kommende ukene arrangeres det dialogmøter med Vegdirektoratet. Her må det jobbes for å få Mjøsbyen i Nasjonalt Transportplan (NTP). Får vi en bypakke til Mjøsbyen utløser det nærmere 500 millioner kroner. Det gagner HELE Innlandet. Flere midler blir frigjort og veien mot scenario 3 blir stadig kortere. Innlandet er eneste fylke som står uten bypakkemidler, og det må mjøsbyen få.