2. desember kom Norsk Institutt for Naturforvaltning (NINA), avd Lillehammer, med et bekymringsnotat om lågåsilda i Mjøsa og Gudbrandsdalslågen. Grunnen er de stupende fangstene av denne tallrike vesle laksefisken lågåsild (lagesild, Coregonus albula) de om lag 2-3 siste årene både i Mjøsa og Lågen. Etter den totalt svarte lågåsildsesongen i høst har både forskere, fiskere og andre som bryr seg om fisken blitt helt lamslått. Antall sild i høstens fangster kunne kunne telles på en eller to hender. En fisk som en i tidligere tider fangstet i tonnevis. 2019 var den dårligste lågåsildhøsten i manns minne, sier gamlekara i Lortvarpet. Det eneste gjenværende notfiskevarpet i bruk på Fåberg. Både NRK Innlandet og andre lokale medier har fulgt opp NINAs bekymringsnotat.

Men opinionen må etter mediapresentasjonen sitte igjen med inntrykket av at klimaendringer er årsaken. Det samme er sagt om kysttorsken og annen fisk som nærmest har forsvunnet fra Oslofjorden. I våre klimapolitiske tider brukes et varmere klima lik en potet som svar på alle endringer i naturen, når en ikke vet noe annet. Det må være beklemmende for myndighetene - politikere så vel som statlige byråkrater i naturforvaltingen - at de ikke har bestandskunnskap om en nøkkelart som lågåsild i Mjøsa. Norges største innsjø med den største biomassen av ferskvannsfisk. Mjøsa er et nasjonalt anliggende. Selv om gamlekara i Lortvarpet kan fortelle, at folk under krigen sto i lange køer med blikkspann for å kjøpe lågåsild, og vi i dag har supermarkeder som bugner av mat, så betyr ikke det at vi ikke skal ta vare på fiskefaunaen i Mjøsa.

Myndighetene har pålagt seg selv gjennom lov og forskrifter kunnskapsbasert naturforvaltning. Tydeligvis mangler de kunnskap om lågåsilda. Det vil si, at de har ikke fagkompetanse til å forvalte fisken i Mjøsa. Hva har myndighetene tenkt å gjøre med det? 1973 til 1982 pågikk Mjøsaksjonen. Milliarder har blitt investert i renseanlegg. Jordbruk og industri har blitt pålagt restriksjoner om avrenning og utslipp i Mjøsa og i dens nedslagsfelt. Eldre lågåsildfiskere har sagt, at Mjøsa har blitt for ren. Det kommer ikke lengre de digre stimene av lågåsild opp i Lågen for å gyte som før Mjøsaksjonen. Rundt år 1900 var fangstene av lågåsild i Mjøsa og Lågen anslått til 71 tonn (Huitfelt Kaas). Lågåsildfangstene utover 1900-tallet er anslått til enda flere tonn. Årsaken var trolig økt utslipp av næringssalter som er gjødsel for planktonvekst. Mjøsaksjonen var rett og en samfunnsmessig tvingende nødvendighet, fordi Mjøsa er blant annet drikkevannkilde for titusener av mennesker.

Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) sine rapporter om Mjøsas vannkvalitet de siste årene slår fast at mengden planteplankton er redusert til mindre enn halvparten av 70-tallsnivået. Mjøsaksjonen har vært en suksess. Men dette må ha fått konsekvenser for bestandene av planktoneterne, lågåsilda, krøkle og sik. Særlig lågåsilda som er den mest spesialiserte planktoneteren. Garnfiskerne har registrert, at silda de siste tiårene er dypere i Mjøsa enn tidligere. At silda går dypere må kanskje ha sammenheng med, at den finner best planktonbeite der? At det knapt har vært sild i Lågen i høst, har fått både fiskere og NINA-forskere til å undres over om silda har begynt å gyte i Mjøsa. De få andre innsjøene i Innlandet hvor det er lagesild, så gyter silda der i innsjøene. Lågåsilda i Mjøsa er kjent for bare å gyte i Lågen og ikke i Mjøsa. Bare i Lågen og ingen andre tilløpselver til Mjøsa. Selv om Mjøsaksjonen må ha redusert bestandene av planktonetende fisk i Mjøsa, så har lågåsildfangstene vært bra langt utover 2000-tallet. Mengden av sild som har gått opp i Lågen har til alle tiden variert i sykluser, også størrelsen på silda. Det som er nytt er det påfallende store fallet på fangstene de siste 2-3 årene før det ble helsvart i 2019.

Derfor er det vanskelig å koble denne dårligste lågåsildsesongen i manns minne til Mjøsaksjonen. Dessuten meldte NIVA i 2016 noe økning av næringssalter i Mjøsa. NIVA forklarte næringsaltøkningen som en særskilt følge av flomår som 2011, 2013, 2014 og 2016. Det eneste nye og negative for silda utover 2010-tiåret er invasjon av store menger mellomskarv på gyteområdene i Lågen ved Fåberg. Mellomskarven (phalacrocorax carbo sinensis) er for Norge en fremmed underart av storskarv som begynt å hekke i Oslofjorden og langs Sørlandskysten i siste halvdel av 90-tallet. Rundt midten av 2010-tallet var mengdene av mellomskarv på næringstrekk fra Oslofjorden i sildetida ved Fåberg blitt påfallende store. I 2016 talte en til 600 skarv i Lågen ved Fåberg, mens silda og siken var der på gyting. I høst holdt fremdeles skarven stand, men antallet hadde falt til rundt hundre i gytetiden. Måker, fiskeender og dykkender var særdeles fåtallig på gytefeltet i høst. Disse fugleartene synes å tape i konkurransen mot skarven om fisken. Gytefeltet i Lågen for lågåsild og sik fra Mjøsa ligger er innenfor Lågendeltaet naturreservat. Det er å merke seg, at naturforvaltningen har avslått søknad fra grunneierne, fiskere og jegere om skarvejakt i reservatet for å skjerme fisken mot skarven. I dag fortoner avslaget seg som uklokt - også for andre fuglearter.