Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Oppdrag Mjøsa er blitt til Mission Mjøsa. Forskningsprosjektet er spilt inn som Norges bidrag til den nye EU-satsingen Restore our oceans and waters by 2030, og ble nylig pitsjet av NTNU under en internasjonal samling. Universitetet har virkelig tent på prosjektet, og presenterte på Gjøvik torsdag en sektorovergripende videre plan med hele seks forskjellige forskningsløp. Ved å kople sammen alt fra teknologer til biologer, samfunnsvitere og historikere er målet at arbeidet som gjøres på Mjøsa og oss som bor rundt fjorden, skal gi kunnskap som kan være relevant for innsjøer såvel i Florida som for Randsfjorden.
Her er den unike videoen av det som kan være Mjøsas eldste vrak
Den høyere himmelen over arbeidet er at denne kunnskapen skal resultere i faktisk utvikling og politikk for hvordan vi forvalter ferskvann, som blant annet sørover i Europa nå er i ferd med å bli en knapp ressurs.
– Mjøsa har et bakteppe som er litt mørkt, men vi har faktisk mulighet til å vise vei for resten av verden. Det kan bli et kraftsenter for innsjøer her på Gjøvik her. Vi skal berede grunnen for en omdreining i forvaltningsapparatet som også gjelder innsjøer. Vi får mindre og mindre marginer til å bomme, og det er kunnskap som må lede oss gjennom dette her, sier NTNU-professor Asgeir J. Sørensen, med tanke på klimaendringene.
Selv har jeg et emosjonelt forhold til Mjøsa, etter å ha vokst opp i vannkanten. Men tenk at dette rolige innlandshavet vårt, med sin historie og utvikling kan gi kunnskap om hvordan ta vare på ferskvann over hele verden! Slik kommer Mjøsa til å bety noe for mange flere enn vi som bærer den med oss i identiteten. På litt barnslig vis blir jeg stolt av å tenke på det.
Dumpet i Mjøsa: Dampskipet Vormen er funnet
Og samtidig litt bekymret. Fordi prosjektet kommer til å analysere både Mjøsa og mjøsfolket tvers gjennom. Generasjoners hemmeligheter kommer for en dag, og de er mange. Det vil åpenbare seg mye mer enn forliste skip og ammunisjon når undervannsubåten har kartlagt hele mjøsbredden. Teknologien og forskningen vil i detalj vise hvordan vi har behandlet Mjøsa opp gjennom historien, og det er selvsagt både pinlig og farlig sett i lys av dagens kunnskap, normer og lovverk.
Oppdrag Mjøsa – det må løses nå!
Men slik er det, alt må på bordet. Det handler ikke om å finne syndebukker, men fakta om hva som faktisk finnes i drikkevannskilden, for å kunne forstå sammenhengene, utviklingen og kartlegge farene. Ting ruster sakte i ferskvann, men før eller senere vil det gå hull på både det ene og det andre. Derfor bør den si et lite pip den som måtte vite noe om hvor det er blitt av gamle Raufoss Ammunisjonsfabrikkers protokoll over hva og hvor mye som ble dumpet – hvor! Gjort er gjort. Den gang visste man kanskje ikke bedre. Men nå må forskerne, forvaltningen og de som styrer penger og politikk få vite.
Kan ha gjort funn av tidenes eldste vrak på Mjøsas bunn
Oppdrag Mjøsa er kjempespennende! På en måte kan prosjektet ses som et kappløp om å ikke la fortida innhente Mjøsas framtid. Også i form av avrenning fra de smeltende isbreene, som drar med seg urgammel skit og tungmetaller til Mjøsa og økosystemet vårt. For derfra å sildre videre sørover, helt ut i Oslofjorden og havet.
Allerede før en eneste rapport om Oppdrag Mjøsa er skrevet, kan man trygt slå fast at alt henger sammen med alt.
