Gå til sidens hovedinnhold

Minuttene teller, eller?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I utgangspunktet er det i akuttsituasjoner ikke fritt sykehusvalg, godt å slippe å tenke på det når uhellet er ute. Men mange ville nok kanskje ønske seg denne muligheten hvis den nye organiseringa av akutt-tjenesten i Innlandet skal drastisk endres. Vi blir jo stadig innprentet at minuttene teller ved hjertestans, blodpropper og lignende. Reisetid til akuttsykehus i dagens sykehusstruktur ligger på gjennomsnittlig 36 minutter og innebærer at andelen innbyggere som når et akuttsykehus på den tiden ligger på rundt 65 prosent (ca. 215.000). Ved samtlige kombinasjoner av beliggenhet på ny akuttstruktur, vil nevnte reisetid bli cirka 28 prosent lengre og andel som rekker frem vil reduseres med tilsvarende. Ved bruk av fremtidsprognoser for både veier og befolkningsutvikling, viser tallene nærmest ingen endringer. Det bør bemerkes at disse reisetidene er basert på at Mjøssykehuset ligger midt på Mjøsbrua?

Tallene er hentet ut fra Sykehus Innlandet (SI) prosjektrapport. Denne drøfter selvsagt mange temaer før konklusjonen om Brumunddal Sør (heretter kalt Hamar) blir trekt frem som det eneste saliggjørende for Mjøssykehusets beliggenhet. Det er blant annet gjort en teoretisk lokalisering på bakgrunn av hvor akuttsykehuset blir lagt og for Gjøviks vedkommende gir dette en teoretisk plassering av hovedsykehuset på Hamar (Grunnkrets Åker Gard?) Og merkelig nok omvendt ved motsatt tenkt lokalisering (Fredvik krets?) Videre har SSB gjort en sammenligning av reisetider utfra hvor Mjøssykehuset blir lagt, og her dukker plutselig Rudshøgda opp sammen med kjenningene Biri og Moelv og nykomlingen Hamar. Disse tallene samsvarer stort sett med som nevnes i første avsnitt og dermed de samme minusene i forhold til dagens struktur.

For de rundt 35 prosent (ca. 115.000) av innbyggerne med behov for reisetid over snittet til akuttjenester, vil cirka 50.000 komme frem innen en time, nær 43.000 innen 2 timer og cirka. 18.500 etter 2 timer eller mer. Disse drøye 100.000 innbyggerne i Innlandet bor jo selvsagt i ytterkantene av fylket og vil nok ikke få så stor gevinst av omstruktureringen til SI, men en stor del vil nok oppleve å passere sitt «gamle» akuttsykehus på vei til Hamar. Totenbygdene vil øke en nåværende akseptabel reisetid med nærmere 30 minutter, og Hadeland-kommunene vil øke en allerede lang reisetiden med nærmere 30 minutter (kortere vei til Oslo og Ringerike). Valdres som også i dag har lang reisetid, vil ikke merke noen forskjell, og kanskje må hele regionen flyttes over til i beste fall Lillehammers opptaksområde, muligens helt til Hamar.

Jeg synes at det overstående klart peker mot at den desentraliserte akutttjenesten må videreføres. Dette vil være det beste for innbyggerne og en mer fornuftig bruk av fellesskapets penger (8 milliarder til bygg og en flytting av stråleenheten til 3-400 mill). De fem nåværende enhetene og psykiatrifunksjonene vil selvsagt også trenge penger til oppgradering og oppdatering, men dette vil være en bedre utnyttelse. En driftsform basert på foretaksmodellen og nybygde storsykehus har jo ikke vist seg å være noen suksess andre steder i riket, så hvorfor?

Bevar dagens akuttsykehus.

Kommentarer til denne saken