Gå til sidens hovedinnhold

Mind the gap

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Du har kanskje hørt det på undergrunnsbanen i London. Beskjeden om å passe deg, ikke falle ned i hullet mellom toget og perrongen. «Mind the gap». Når vi nå nærmer oss julefeiring og høytid, skulle jeg ønske at den samme advarselen ble gjentatt for oss borgere i dette fantastiske landet: «Pass på gapet». Det skulle sies høyest til politikerne, men også gjentas for for eksempel høytlønte Vy-direktører, rådmenn med fallskjermer og alle som i praksis bidrar til at gapet øker.

Har dette så noe med jul å gjøre? Mitt juleønske er stort og heftig. Jeg ønsker meg en velferdsstat som fortsatt klarer å utvikle seg og forbli kraftig og stor. Skal dette kunne skje er det flere ting som MÅ være på plass. En av disse tingene er: moderat lønnsvekst. Dette fordi kommuner og sykehus bruker det meste av pengene på lønn og pensjoner. Skal de klare å gi gode tjenester til oss borgere, er de avhengige av at lønnskostnadene ikke løper løpsk. Men skal du og jeg makte å holde igjen ved neste lønnsoppgjør, forutsetter det at sjefene også har holdt igjen.

Eksemplets makt er som kjent det som fester seg. Hvis sjefene er grådige – da er det uhyre vanskelig å se for seg at de med vanlig lønn skal holde igjen på kravene. Dette er dessverre dårlig nytt for velferdsstaten.

Julens budskap handler om fellesskap. Om et gap som tettes igjen. I julefortellingen er det Gud selv som fødes på jord. Ikke noe småtteri. En slags omvendt fallskjerm, når Gud bestemmer seg for å fødes «i det lave», i en skitten stall, av ei fattig ungjente.

Vi bør heller ikke tenke smått. Hvis vi vil – hvis alle vil – kan vi jobbe for et fellesskap med mindre forskjeller. Men det krever en retningsendring vekk fra holdningen om meg, mitt liv, mine muligheter. Det fordrer evnen til å avstå fra å kreve det som gagner meg, hvis det ikke gagner fellesskapet. Det krever evnen til å løfte blikket, til å se og dvele ved de andre.

Jeg tror på fellesskapet. Jeg er overbevist om at det er fellesskap vi er skapt til. Når andre rundt meg har det godt, har jeg det godt. Livet, politikken må utformes ut fra denne grunntenkningen.

Juleønsket mitt kommer jeg til å ta med meg inn i 2020. Jeg heier på Hans Olav Lahlum som betalte tilbake skattepenger og Stian Olafsen som gir bort noe av ordførerlønnen sin. De er eksempler som gjør meg inderlig glad og håpefull. Jeg kommer fortsatt til å heie på alle som gjør en fantastisk jobb for fellesskapet og velferdsstaten. Ikke minst heier jeg på alle politikere og sjefer som også jobber iherdig.

Under det hele ligger likevel bekymringen. Jeg håper dere er oppmerksomme på faresignalene. Hør! Det gjentas ved hvert eneste stoppested: «Mind the gap».

Velsignet jul til alle.

Kommentarer til denne saken