Gå til sidens hovedinnhold

Miljø, lokal industri, rv4 og Gjøvikbanen

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Paul Lindviksmoen i Naturvernforbundet Gjøvik-Toten-Land skriver i OA 13. april om miljøulemper ved en eventuell full utbygging av riksvei 4 til motorveg fra mellom Oslo og Gjøvik/Toten-regionen. Ulike typer forurensinger, fossile CO-utslipp fra selve utbyggingen og påfølgende trafikk, samt tap av ymse naturhabitat. Han skriver også at han har hatt samtaler med ledere i Raufoss-industrien som sier at de er mer opptatt av forutsigbarhet i sin alminnelighet enn en utbygging av rv4 til motorvegstandard.

Naturvernforbundet har nok ingen ting å frykte: Riksvei 4 vil fortsatt komme langt ned på prioriteringslista for opprusting av veger i Norge. Det henger i hop med at det finnes mange andre vegstrekninger i landet av langt dårligere standard hva gjelder både framkommelighet og sikkerhet. Men nedprioriteringen av rv4 skyldes nok først og fremst at mjøsområdet allerede er og vil bli tilgodesett med moderne nord-sørgående ferdselsårer: E6 av høy motorvegstandard og høyhastighetstog på to spor på Dovrebanen. Sistnevnte vil gi for eksempel gi en reisetid mellom Oslo og Hamar på godt under en time. Transporten av passasjerer vil foregå i komfortable vogner på lange rette skinnestrekninger.

I siste NTP er det lagt inn en utbygging av riksvei 4 til motorveistandard mellom Mjøsbrua og Gjøvik, men heller ikke lenger. Det er ikke vanskelig å se tankegangen bak: De som ønsker å reise mellom Gjøvik-Toten og Oslo på motorveg, må gjøre det ved å kjøre om mjøsbrua. De andre må velge fv33 eller riksvei 4 slik de gjør det i dag.

Fv33 har mange strekninger som er svingete, uoversiktlige, smale og rasutsatte, rv4 har magesåret Lygna-bakkene på vinterstid, der tunge kjøretøy sikkert må køle på med mye ekstra diesel med tilhørende store CO2-utslipp. Rv4 har også mange, dels farlige, kryss gjennom tettsteder i Nittedal og videre ned den nordlige delen av Trondheimsvegen i Oslo.

Naturvernforbundet i Gjøvik-Toten-Land har selvsagt rett i at en satsing på Gjøvikbanen er mest gunstig for miljøet i alle henseende. Nå må en likevel ta med i regnestykket at en akselererende utfasing av fossildrevne kjøretøy vil redusere CO2-utslipp drastisk fra veitransport, i alle fall dersom opplading av batterier kommer fra vannkraft og vindkraft. Miljøorganisasjonen Zero mener at CO2-utslipp ved vegutbygginger kan reduseres med det halve ved bruk av ikke-fossildrevne anleggsmaskiner samt nye asfaltprodukter tuftet på gjenvinning.

Om industribedrifter i regionen aktivt vil støtte jernbaneutbygging framfor veg, er imidlertid en annen skål. Men for all del: All honnør til Naturvernforbundet, og samspillende aktører, om de i neste NTP evner å få inn en grundig modernisering av Gjøvikbanen.

Kommentarer til denne saken