Gå til sidens hovedinnhold

Metoo er ikke en periode eller en hendelse. Det er et samfunnsproblem

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mens dyktige kvinner i AP gir seg i politikken, ble mannen som var med på å tråkke over grensene deres innstilt som leder i Trøndelag Arbeiderparti. Dersom straffen for å bryte etiske retningslinjer er å ikke bli innsatt i topposisjoner i politiske partier, viser dette oss hvorfor vi må fortsette kampen mot seksuell trakassering.

Jeg var leder for Hedmark Unge Høyre da #metoo-bevegelsen kom for fullt i januar 2018. Kristian Tonning Riise, tidligere leder av Hedmark Unge Høyre, daværende leder av Unge Høyre og stortingsrepresentant, fikk minst 10 varsler mot seg. Han ble avsatt som leder og mistet innflytelsen i partiet. Det er ikke en straff, men en absolutt nødvendig konsekvens.

Det var tøft å være med i et ungdomsparti hvor mange hadde opplevd vonde ting og følt seg utrygge i et fylkeslag jeg selv hadde ansvar for. Selv om jeg ikke unner noen å stå i den stormen jeg og mange av mine venner og medlemmer i Unge Høyre gjorde da, er jeg glad. Jeg er glad for at vi fikk opp øynene for hvorfor maktmisbruk er et samfunnsproblem, og for at vi fikk gjort en nødvendig opprydding i organisasjonen.

Det er forunderlig hvor mange som spør om vi «ikke snart er ferdige med metoo». Metoo er ikke en periode eller en hendelse. Det er et samfunnsproblem vi må jobbe dag og natt for å bekjempe. Vi kommer aldri til å bli ferdig med det så lenge det finnes mennesker som misbruker makten sin og tråkker over intime grenser.

Jeg ville aldri turt å varsle ledelsen i Trøndelag Arbeiderparti dersom fylkeslederen selv var anklaget for seksuell trakassering i årevis. Nettopp dette er grunnen til at Trøndelag AP bør se etter en annen fylkesleder, og at det var riktig av Høyre å konkludere med at Kristian Tonning Riise ikke skal ha fremtidige tillitsverv i partiet.

Jeg står i solidaritet med alle de som har opplevd trakassering. Det skal være trygt å være med i et ungdomsparti. Både for unge mennesker og for foreldre som skal sende vekk barna sine. Derfor er det vårt ansvar å sørge for at det skal være enkelt å si ifra, og at det skal være trygt å varsle. Giske-saken er dessverre et eksempel på at denne tryggheten ikke er gitt.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter og gir uttrykk for skribentens meninger.

Kommentarer til denne saken