Mer om «DAB-fakta»

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

MeningerInformasjonssjef i Digitalradio Norge, Mari Hagerup, skriver nå at utbyggingen av DAB har kostet en milliard, mens for to år siden sa de at det ville koste 3,5 milliarder.

Hagerup forsøker å vri seg unna og «glemmer» alle de andre kostnadene som har påløpt og som vil påløpe i årene som kommer. Avtalen NRK og P4 har inngått med Norkring, er at de skal betale 215 millioner kroner i året i 20 år framover. I tillegg må de betale for dekning i tunneler med 1,2 million. pr. tunnel. Så mitt anslag på fem milliarder, er faktisk for lavt, og langt nærmere sannheten enn Hagerups en milliard. Og vi må ikke glemme at landets innbyggere i tillegg må bruke minst 10 milliarder på nye radioapparater. De skjuler seg bak at det er Norkring som har gjort utbyggingen, men dette burde uansett være offentlige tall slik at folket (som eier NRK), kunne se hva lisenspengene de to ganger i året betaler inn, blant annet går til.

I forbindelse med årets statsbudsjett kom NRK for første gang på banen og uttalte at de trengte økning i lisensen for å dekke store kostnader til DAB. Så der sprakk også det trollet. I et svarbrev fra Kulturministeren av 8.3.11 til stortingsrepresentant Ib Thomsen, opplyste ministeren at samlet kostnad for DAB i Norge fra 1999 til 2010, har vært 225 millioner. Tilsvarende det Sveriges Radio mener det koster for ett år! Enda mere oppsiktsvekkende var det at Kulturministeren utelot å nevne selve investeringskostnaden. Det er kun drift som synliggjøres i svaret. Her må det stilles spørsmål om Stortinget har blitt feilinformert.

I Sverige gransker Riksrevisjonen Sveriges Radios satsing på DAB. Hvordan det kan bli langt billigere i Norge er en stor gåte. Sverige har ikke bygd ut DAB for hele landet, og de har langt enklere topografi enn Norge. Så her er det noe som ikke stemmer.

Ser vi på hva det har kostet å bygge ut i Sverige, hvor Teracom har gjort jobben, så har de gått ut med en langt høyere pris. Public servicerådet i Sverige har laget en beregning som anslår at selve investeringene i infrastruktur vil ligge på 2 milliarder SEK. I tillegg kommer distribusjonskostnader på 625 millioner og kostnader på økt programtilbud (flere kanaler må fylles med stoff), teknisk omstilling og bidrag til omstilling på 100 millioner kroner årlig. Interne kostnader ved overgang til DAB, er i Sverige anslått til 800 millioner i perioden 2016–2023. Statens indirekte utgifter for DAB via SR, blir totalt beregnet til 1,425 milliarder.

Videre er det et interessant poeng at når Stortinget behandlet denne saken i mai 2011, sa en enstemmig komité følgende: «Komiteen vil understreke betydningen av at overgangen til digitalradio i størst mulig grad koordineres med våre nordiske naboland. Særlig gjelder dette Sverige og Danmark der felles språklig utgangspunkt gjør radiolytting relevant også over landegrensene».

Det blir ingen overgang til DAB verken i Sverige eller Danmark, før eventuelt langt ut på 2020-tallet. Hvorfor vil ikke Digitalradio Norge ta hensyn til denne delen av Stortingets vedtak? Med den relativt fornuftige og logiske uttalelsen fra komiteen, synes jeg det er underlig at Norge skal drive dette fram mange år før våre naboer. Hva er motivet for det?

Når det gjelder overgangen fra AM til FM er det verdt å merke seg at disse distribusjonsformene eksisterte 60 år parallelt. FM kom til Norge midt på 50-tallet og AM fungerte helt fram til 2012.

Det vi er imot er at noen lokalradioaktører skal tvinges til å gå av en bestemt plattform (les FM), for distribusjon av radio. Hva er logikken bak det? Og hvorfor skal en slik beslutning tas av politikere og byråkrater for å beskytte de store aktørenes dominerende posisjon? Det tjener ikke norsk lokalradio og jeg tror at det vil svekke radioens posisjon som medium totalt sett.

Hagerup har hengt seg opp i floskelen «radio må være digitalt». DAB har, som tidligere nevnt, ingen fordeler i forhold til FM: Lyden er dårligere,(Mp3, som er den beste kvaliteten DAB+ noen gang kan få levert, er voldsomt komprimert. Lytterne blir slitne i øra. NRKs Alltid Klassisk-lyttere gikk raskt tilbake til FM). Enveis kommunikasjon (akkurat som FM). Artist og tittel får du også på FM. Krever store effekter. Bakkebasert, akkurat som FM. Kostbare sendere og distribusjon. Detter plutselig ut, (FM beholder du selv om det skurrer)

For øvrig har Radio Randsfjord i mange år allerede hatt langt mer moderne digital radio enn hva DAB noen gang vil kunne bli, en digitalradio som gjør at du kan høre oss over hele verden. Og det er dette som er sakens kjerne, nemlig at distribusjon av radio for lengst er i ferd med å skje via internett, og således er mange milliarder brukt på DAB, blitt kastet rett ut av vinduet. Så galt går det når NRK konsentrerer seg om distribusjonsform i stedet for det de kan – programproduksjon. DAB er forbikjørt før det har kommet på banen.

Lyttertallene som Digitalradio Norge presenterte etter nyttår, viste selvsagt at grensen på «minimum 50 prosent lytting på digital plattform», var innfridd. Dette er undersøkelser som Digitalradio Norge selv bestiller, og det er ingen andre som får se disse, (her er det bukken som passer havresekken). Ser vi derimot på troverdige SSBs lyttertall (Statistisk sentralbyrå), som er publisert 3. februar i år, så ser vi at det er den eldre garde som lytter på DAB: Mens 31 prosent i aldersgruppen 67–79 år hører på DAB-radio en gjennomsnittsdag, er andelen bare 13 prosent blant de unge i aldersgruppen 16–24 år. Hvordan i all verden skal P4 kunne overleve på et slikt lyttergrunnlag?

Anders Taaje
Radio Randsfjord AS