Bankbok, blåpapir, rikstelefon og husmorvikar. Jens Barland samler på ord fra nær fortid som er i ferd med å forsvinne.

Jens Barland, Førsteamanuensis ved NTNU i Gjøvik

Jens Barland, Førsteamanuensis ved NTNU i Gjøvik Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Da han ba om publikums hjelp, fikk han en tsunami av utryddingstruende ord tilbake.

DEL

Vet du hva en «murer» er?

Og da tenker vi ikke på yrket, men på de brune ølflaskene med 0,7 liter pils i. De har gått ut av salg nå, og ordet «murer» har forsvunnet fra dagligtalen vår.

Akkurat som en rekke andre ord. Det har medieforsker Jens Barland, som er førsteamanuensis i medieledelse og innovasjon ved NTNU, fått erfare. Torsdag la Barland nemlig ut følgende etterlysning på sin Facebook-profil:

JENS BARLAND fikk voldsom respons da han ba folk om å sende ham gamle ord fra dagligtalen.

JENS BARLAND fikk voldsom respons da han ba folk om å sende ham gamle ord fra dagligtalen. Foto:

«Jeg samler inn gamle ord, ord fra dagligtalen fra 1970-80-tallet som i dag ikke lenger er vanlig å bruke. For dagens ungdom blir det fremmedord (eller bare lyden av en gammal pappa!). Jeg vil ha et knippe med slike ord. Gjerne de som har historier om kulturendringer og teknologi i seg.»

HVILKE ORD KOMMER DU PÅ FRA 70- og 80-TALLET?

Mandag har innlegget godt over 800 kommentarer. Det viser seg at svært mange sitter på gamle ord som har, eller er i ferd med, å falle ut av det norske hverdagsspråket.

Nerdete prosjekt

– Jeg hadde på egenhånd samlet litt slike ord-eksempler. Så tenkte jeg at nå spør jeg mine Facebook-venner om hjelp. Og hjelpen kom – som en tsunami!, sier han til Nettavisen, og understreker at dette ikke er forskning, men et nerdete fornøyelsesprosjekt.

Enkelte ord har forsvunnet som en naturlig del av samfunnsutviklingen. Mange er substantiv og er gått av moten fordi tingene i liten grad er i bruk i Norge i 2018.

Som skrivemaskin, beksømstøvler. bankbok, sprettert, stensil, sjekkhefte eller trekkpapir.

 

– Blant de morsomme tilbakemeldingene var ei som skrev: : «Mange av desse orda er veldig vanlege og eg bruker dei i daglegtalen! Er eg blitt GAMMEL dame?» - ja, det er jammen slik at vi av og til blir avslørt som gamle på språket vårt. Vi må jo passe på ikke å si «drosje» men «taxi» for å unngå gamlis-stempel, sier Barland.

– Språket vårt gjenspeiler både personlig identitet og samfunnet. Språkendringene viser også samfunnsendringer, mener han.

Erstattet med nye

Andre ord er yrkesbetegnelser, også de har forsvunnet fra det norske dagligspråket fordi yrkene er blitt mindre vanlige. Eksempler på dette er «overlærer», «skolemester» eller «husmorvikar».

Enkelte av ordene har blitt erstattet med nye og mer moderne ord. «Lærerinne» eller «frøken» er bare blitt til «lærer», mens «ransel» gjerne kalles «ryggsekk». I tillegg sier vi «TV», ikke «fjernsyn», og «unnskyld» eller «sorry» i stedet for «omforlatelse».

Barland er positivt overrasket over engasjementet. På Facebook skriver han at han i utgangspunktet bare hadde tenkt å samle inn noen eksempler til privatbruk, men nå er planen å sortere de inn i aktegorier.

– Det ligger mye i hvordan språket gjenspeiler skjæringspunktet teknologi og kultur, skriver Barland.

Artikkeltags