MDG ønsker pollineringsvennlige planter i Gjøvik

FREMMEDART: Lupinene fortrenger andre ville planter, og er vurdert til å utgjøre «svært høy risiko»

FREMMEDART: Lupinene fortrenger andre ville planter, og er vurdert til å utgjøre «svært høy risiko» Foto:

Kommunen klipper ikke veikantene, og da dukker lupinene frem.

DEL

I et brev til kommunen roser Anlaug Seljevold for MDG Gjøvik kommunen for å ikke klippe veikantene langs de kommunale veiene slik at blomster får mulighet til å frø seg.

Konsekvensen av dette er at nå blomstrer også lupiner som er oppført på fremmedartslista, da de ikke hører hjemme i norsk natur. Lupinene fortrenger andre ville planter, og er vurdert til «svært høy risiko» på fremmedartslista.

«Vi i De Grønne mener Gjøvik kommune bør sørge for at det plantes pollineringsvennlige planter på kommunens eiendom og langs de kommunale veiene. Beplantingen må forvaltes i tråd med faglige råd for å bevare pollinerende insekt, og plen med blomster i må ikke klippes ofte», skriver Seljevold til kommunen.

Privatpersoner har dessuten også sendt brev til Gjøvik kommune der tiltak mot lupinenes framvekst etterlyses. Blant dem er Turid Kjørstad Hovde i organisasjonen «Hjelp våre markblomster».

Hun hevder Gjøvik kommune er en versting når det gjelder lupiner, og viser til at det i Valdres er satt i gang en aksjon for bekjempelse av blomstene.

Fakta om lupiner

Lupiner (Lupinus) er en slekt i erteblomstfamilien som er viltvoksende i Eurasia, Amerika og Nord-Afrika.

De fleste artene er ett- eller toårige urter, men det fins også flerårige stauder og til og med noen busker. Som de fleste artene i erteblomstfamilien binder lupiner nitrogen fra lufta til jorda og kan derfor anvendes som jordforbedrer.

Antallet arter er svært usikkert. Et vanlig estimat er noe over 200 arter. I tillegg kommer en rekke varianter og hybrider. Flere kultiveres som prydplanter, noen (frøene) brukes også som dyrefôr.

I Norge forekommer hagelupin (Lupinus polyphyllus), jærlupin (Lupinus perennis) og sandlupin (Lupinus nootkatensis). De tre norske artene er ikke spiselige. Alle tre har spredt seg ukontrollert etter opprinnelig å ha blitt utplantet i Europa, herunder også i Norge.

Både jærlupinen og sandlupinen ble opprinnelig innført som sandbindere langs ny jernbanestrekninger, blant annet i forbindelse med byggingen av Jærbanen sørover fra Stavanger, men de har siden spredt seg til store deler av Norge. Alle tre er flerårige planter med en generasjonstid på fem år.

Blomstene sitter tett på toppen av stengelen. Det forekommer en mengde forskjellige blomsterfarger, blant annet blå, lilla, rosa, hvit og rød. Frukten er en lodden belg som inneholder mange frø.

I Sør-Europa brukes frøene fra noen lupinarter til produksjon av mel som blandes i annet mel. Slike melblandinger kan forekomme importerte bakevarer, som igjen kan gi alvorlige allergiske reaksjoner hos peanøttallergikere. Det er deklarasjonsplikt for lupinmel som brukes i bakervarer som lages i Norge.

Artene som vokser vilt i Norge står oppført på norsk svarteliste, både for 2007, 2012 og 2018.

Kilde: Wikipedia

Artikkeltags