(Nettavisen) Skrekktall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) torsdag morgen viser en prisvekst i oktober på 0,4 prosent og 7,5 prosent de seneste tolv månedene. Matvareprisene i foregående måned økte hele 13,1 prosent fra oktober 2021, selv om det var en beskjeden nedgang i måneden.

For en typisk familie med to barn betyr det 1400-1500 kroner mer i måneden i matvareutgifter nå enn for ett år siden.

I september steg prisene på matvarer med 12 prosent fra samme måned i 2021. Men, de falt hele 4 prosent i oktober i fjor. Det skyldes vesentlig bortfall av særavgifter på sjokolade, sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer, som ikke gjentok seg i år.

– Prisveksten fortsetter å stige fra allerede svært høye nivåer. Det er spesielt prisutviklingen på strøm, mat og drivstoff som bidrar til at prisveksten løftes til 7,5 prosent i oktober, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB i en pressemelding.

– En viktig forklaring på den høye prisveksten er at vi fortsatt ser en bred og sterk prisoppgang på de fleste varer og tjenester, fortsetter han.

Historisk hopp

Det er vanlig at matvareprisene faller i oktober, men i år var nedgangen beskjeden sammenlignet med tidligere år.

– Siden nedgangen var svakere i år enn på samme tid i fjor, steg tolvmånedersendringen på matvarer og alkoholfrie drikkevarer ytterligere, Matvareprisene gjorde et historisk hopp i juli og har siden da vært blant de viktigste bidragsyterne til prisveksten på tolvmånedersbasis, konstaterer Espen Kristiansen.

Men utviklingen i strømprisene var den viktigste årsaken til at tolvmånedersveksten i KPI økte fra 6,9 prosent i september til 7,5 prosent oktober. Sel om prisene på elektrisitet inkludert nettleie gikk ned fra september til oktober, økte tolvmånedersveksten til hele 24,9 prosent i oktober. Det skyldes en betydelig større nedgang fra september til oktober i fjor.

– Ser vi på spotprisene på strøm i markedet er prisnedgangen fra september til oktober langt kraftigere enn det som måles i KPI. For husholdningene demper strømstøtten både opp- og nedganger i markedsprisen, sier Espen Kristiansen.

Langt, langt over

Den underliggende prisveksten, kjerneinflasjonen, er det seneste året på 5,9 prosent. Det er langt over det langsiktige målet til Norges Bank på 2 prosent, som er viktig for hvordan rentene fastsettes.

Norges Bank spådde i sin pengepolitiske rapport fra september at prisene totalt ville stige med 5,8 prosent fra oktober 2021 til oktober 2022. Kjerneinflasjonen i perioden var ventet å øke med 5 prosent. Det var en nokså klar bom fra sentralbankens side. Til sammenlikning ventet DNB Markets på morgenen en oppgang på 5,8 prosent.

Hvis prisveksten er høyere enn det Norges Bank legger til grunn, øker det isolert sett faren for ytterligere renteøkninger. Neste rentemøte er i midten av desember. Sentralbanken har langt på vei sagt at en ny økning kommer da, trolig på 0,25 prosentpoeng.

Tilbake til 80-tallet

I september steg prisene med 6,9 prosent på årsbasis, nesten 10 prosent hvis vi tar bort strømstøtten. Vi må tilbake til begynnelsen av 80-tallet for å finne en tilsvarende prisvekst hvis vi holder strømstøtten utenfor.

Inflasjon, prisstigning, måles gjerne ved hjelp av konsumprisindeksen (KPI). Den beskriver utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge.

KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) brukes som et mål på den underliggende utviklingen i konsumprisene, eller underliggende inflasjon.