Gå til sidens hovedinnhold

Mattedugnad etter koronakrisen?

Artikkelen er over 1 år gammel

Hvordan fange opp elever som har vansker i matematikkfaget, og som får en skolegang preget av mismot og følelse av nederlag?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mange elever opplever allerede i grunnskolen å bli hengende etter i faget matematikk. I høyere utdanning vet man at matematikkvansker også kan bli en bøyg, for eksempel stryker mange studenter i faget medikamentlære ved studier i syke- og vernepleie.

Lærere stresser på grunn av stramt pensum og haster videre; men er det gevinst i det for elevene? Neppe! Matematikk er et jobbefag! Hva får eleven til å gjøre en innsats? Ofte hører man at elevene ikke er motiverte. Hva skal til for å skape motivasjon?

Mange foreldre til barn med matematikkvansker har selv hatt vansker, og har negative erfaringer med faget. I artikkelen «Når tall blir et mareritt» (2017, UiO) vises til forskning som hevder at omtrent 15 prosent av den voksne befolkningen strever med tall. Lærere fortviler og knytter vanskene til manglende innsats. Er det så enkelt, eller har vi behov for en mattedugnad?

Det er viktig at skolen fanger opp elever som strever allerede i begynneropplæringen. Mange elever blir imidlertid utsatt for en «vente å se- holdning». Dette skyldes blant annet at kartleggingskompetansen i skolen er varierende. Det er mange utfordringer knyttet til å velge gode verktøy, tolke, omsette kartleggingsresultater til konkrete tiltak, for så å evaluere effekten. Opplæringsplaner mangler ofte konkretisering og systematikk, og for elever med vansker blir opplæringen ofte tilpasset med standardtiltak.

Elever har ulike forutsetninger for å mestre faget, og årsaken til vanskene kan være mange. Eksempelvis reduserte kognitive forutsetninger, svakt arbeidsminne eller stressrelaterte vansker. Noen elever har også vansker med å løse matteoppgaver på grunn av språkformuleringer i oppgavene.

Før lærere henviser til PPT, skal de ha snakket med foresatte og vurdert effekten av tiltak som er igangsatt. Dersom effekten uteblir, er det ofte behov for en grundigere utredning av eleven.

I august 2018 vedtok Stortinget endringer i opplæringsloven. Endringene skulle sørge for at elever på 1.–4. trinn, som sto i fare for å bli hengende etter i basisfagene (matematikk, lesing og skriving), skulle motta et tilbud om intensiv opplæring raskt. Denne hjelpen skulle gis uten en forsinkende sakkyndig vurdering. Formålet var at læreren raskt skulle gi eleven støtte i faget, for å unngå en mulig eskalering av vanskene. Mange elever har behov for trening av basisferdigheter, som er selve bærebjelken i faget. Erfaring tilsier at dette er et meget nødvendig tiltak.

Svakheten i denne endringen i opplæringsloven er at retningslinjene ikke er tydelige. Den intensive opplæringen må ikke bare bli mer av det eleven har vansker med og på samme måte! En hører forbausende ofte at ansatte i skolen sier de har prøvd «alt», mens beskrivelser av prioriteringer og systematikk om hva og hvordan mangler.

De siste årene har det vært søkelys på «barnets stemme», enten representert ved barnet selv eller ved foresatte:

I Barneombudets rapport «Uten mål og mening 2017» beskriver elever en erfaring som de ikke unner andre å oppleve. De vil bli lyttet til og de vil bli tatt med på råd om prioriteringer og tilpasninger i opplæringen.

I Nordahlrapporten; Inkluderende fellesskap for barn og unge, 2018, pekes det på at spesialundervisning har liten effekt. Dette blir blant annet knyttet til at 50 prosent av spesialundervisningen gjennomføres av assistenter og at det ikke er formelle krav til å gjennomføre spesialundervisning. Det er mange assistenter som får krevende undervisningsoppgaver, det vil si oppgaver som krever spesialpedagogisk kompetanse. Det er et paradoks at den undervisningen som krever særskilt kompetanse, ofte gjennomføres av ikke kvalifiserte, på tross av Opplæringsloven §10.

Det er nå forslag om at det innføres en bestemmelse om at lærer som hovedregel må være til stede, dersom personer som ikke er ansatt i lærerstilling (assistenter) skal hjelpe til i opplæringen.

Videre foreslår utvalget at bare personer som er ansatt i lærerstilling kan gi individuelt tilrettelagt opplæring, det vil si det som tidligere har hatt navnet spesialundervisning. Det foreslås også at personer med høy og relevant kompetanse, men som ikke er lærere, på visse vilkår kan gi individuelt tilrettelagt opplæring (NOU 2019:23).

Det er nå mye søkelys på fagfornyelsen og dybdelæring. Den teknologiske utvikling gir i bred forstand tilnærmet uendelig tilgang til informasjon, men det betyr ikke at all kunnskap er «et klikk unna». Å innlemme informasjonselementer fra ulike kilder krever erkjennelse og forståelse, som det tar tid å oppnå. Å velge ut informasjon og skape sammenhenger vil i stadig større grad bli en avgjørende kognitiv ferdighet i årene som kommer. Fokus må bli å lære noe så godt at du forstår og kan bruke det du har lært i nye situasjoner.

I dag fokuseres det stadig mer på at flere elever skal få sine tilpasninger i klasserommet. Det vil kreve høy, relevant, oppdatert kompetanse hos læreren både knyttet til faget og i relasjon til elevene.

Hva med en felles dugnad for å bedre elevenes mestring i matematikkfaget?

Kommentarer til denne saken