UBALANSE: - Vi har nettopp fått tall på handelsbalansen for landbruksvarer mot EU fra 2020. Den er på rekordhøye minus 44 milliarder kroner! Dette er varer som vi i veldig stor grad kunne produsert her i landet, skriver leder Elisabeth Gjems i Innlandet Bondelag. Foto: NTB/Scanpix
LANDBRUK: - Sammen med blant andre Innlandet Bondelag håper jeg vi skaper et nytt stortingsflertall som forsterker bondens økonomi, lar flere ungdom i Norge få arbeidserfaring med planter og dyr og tar vare de beste kvalitetene med norsk matproduksjon, skriver Nils Kristen Sandtrøen (Ap). Foto: Innsendt
LØNNSOMHET: - Vi har tidligere tatt til orde for økt lønnsomhet i jordbruket og en økt matproduksjon basert på norske ressurser. Vi tror det er behov for å gjenta budskapet, skriver Astrid Olstad i Oppland bonde- og småbrukarlag. Foto: OA-arkiv
STRITT: - Jordbær skal plukkes på penværsdager, arbeidsdagen begynner gjerne klokka 04 om morgenen i en åker langt fra nærmeste t-banestasjon, og fridagene kommer når det er regn, påpeker Elisabeth Gjems om vilkårene for jordbærplukkerne. Foto: Illustrasjonsbilde: NTB/Scanpix
LØNN: - Billig arbeidskraft innen bygg og anlegg, fiske, landbruk og servicenæringer har sammen med import av billige varer og tjenester vært en av flere faktorer som har bidratt til betydelig økt kjøpekraft for det norske folk, påpeker artikkelforfatterne. Foto: Illustrasjonsbilde: NTB/Scanpix
KOSTER: – Å produsere mat har ei kostnadsside. Dersom denne kostnaden i sin helhet skulle hentes inn igjen på pris i butikk, vil maten bli dyrere, skriver Astrid Olstad i Oppland bonde- og småbrukarlag. Foto: Illustrasjonsbilde
TRYGGE: – Animalske, norske produkter, har verdens minste forbruk av antibiotika. Dette gir helsemessig trygg mat, skriver leder i Oppland bonde- og småbrukarlag. Foto: Illustrasjonsbilde: NTB/Scanpix
JUBILEUM: Norges Bondelag har som 125-åring mer enn nok av saker å jobbe med internt og forhandle om eksternt og politisk. For de har selvsagt helt rett; Norge trenger fortsatt bonden. Foto: Brynjar Eidstuen
MAT: - Hvis storsamfunnet ønsker økt selvforsyning, levende distrikter og mer matproduksjon på egne ressurser er det naturlig at storsamfunnet er med og finansierer det, skriver MDG-politikerne. Foto: NTB/Scanpix
OPPRINNELSE: - Dei som veks opp i dag har ikkje erfaring frå slakt, hermetisering eller forvelling, men ser på butikken som sitt matvarelager, skriver Aud Hove (Sp). Foto: Illustrasjonsbide: NTB/Scanpix
VELFERD: – Såkalt «grønnvasking» av dyrevelferd er når en merkevares fremstilles som om å utmerke seg på dyrevelferd, uten at dette er sant, skriver artikkelforfatteren. Foto: Illustrasjonsbilde: NTB/Scanpix
ENDRING: - Vil vi sikre oss sjøl mot framtidige kriser, så må flere førende målsettinger i dagens landbrukspolitikk endres. Mat må produsert i størst mulig grad på norske ressurser, skriver Astrid Olstad. Foto: Yngve Rekdal
LØNN: – Vi har til det kjedsommelige gjentatt at økt lønnsomhet i jordbruket er avgjørende for en sikker og trygg matproduksjon, skriver leder Astrid Olstad i Oppland Bonde- og Småbrukarlag. Foto: Trude G. Dale
KUTT: – Dropp kjøttkutt i klimameldinga og la ikke Brexit-forhandlingene bidra til en ytterligere reduksjon av markedet. Da kan vi fortsette med den daglige dont i fjøs og på jordet, og planlegge neste års vekstsesong i hver en krok av Innlandet, skriver Elisabeth Gjems, leder i Hedmark Bondelag. Foto: Hedmark Bondelag
SKVIS: – Våre samvirker er eid av tusenvis av bønder som blir stadig mer skviset på priser og betingelser fordi det kun er tre store kjeder som er innkjøperne av mat i Norge, skriver leder Kristina Hegge i Oppland Bondelag. Foto: Arkiv
BEITE: – Matproduserende arealer som omdisponeres til hytter og fritidsboliger er i mange tilfeller tapt som beiteareal og matproduksjon, skriver leder i Oppland Bonde- og småbrukarlag. Foto: NTB/Scanpix
FORSKJELLER: - Høyres landbruksnettverk og Bondelaget vil forskjellige ting med norsk landbruk, skriver leder i Norges Bondelag. Foto: Trude G. Dale
PRODUSENT: - Det norske folk forsto i vår at det er behov for noen som kan produsere mat. Men regninger og lån betales ikke med heder og ære, påpeker leder Kristina Hegge i Oppland Bondelag. Foto: Arkiv
TID: - Senterpartiet er fornøyd med alt vi har stoppa, men mener det er på høy tid å bytte ut Høyre i regjering med noen som vil landbruket i hele landet vel., skriver Marit K. Strand og Geir Pollestad. Foto: Senterpartiet
NYTTE: – Sau og lam gir oss både mat på bordet, varme klær og vedlikeholder kulturlandskapet, skriver artikkelforfatteren.
VIKTIG: - Landbrukspolitikk er for viktig til at den kan overlates til landbruksorganisasjonene. Produksjon av mat er et samfunnsansvar. Det handler om liv og næringsliv, mener landbrukspolitisk utvalg i Innlandet SV. Foto: Kallestad, Gorm
BEITE: – Bare i vår nevnte region høster vi som småfenæring nærmere 3.200.000 kilo fra de slippes på fjellbeite til de kommer trygt hjem. Og det er bare lammene, skriver Knut Evensen. Foto: Knut Evensen
MAT: – Økning i norsk planteproduksjon er en bærekraftig målsetting. De plantene som ikke kan fordøyes av mennesker, blir mat for folk gjennom å foredles i en drøvtyggermage, skriver artikkelforfatteren. Foto: Yngve Rekdal
IMPORT: - Vi importerer allerede 60 prosent av maten vi spiser, og importen øker år for år, påpeker artikkelforfatteren. Foto: Julie Lunde Lillesæter/Differ M
EIERE: – Med Norturas klare melding om at de ser utfordringene med svak lønnsomhet i sauenæringa som underordnet arbeidsområde, må vi konstatere at Nortura er i utakt med en stor gruppe av sine medlemmer/leverandører/eiere, skriver artikkelforfatteren. Foto: Arkiv
SOMMERJOBB: Stortingspolitiker Ketil Kjenseth serverte kafégjestene hos Snertingdal Ysteri Kafé søndag ettermiddag. Foto: Privat
ØKNING: Budsjettnemnda for jordbruket kom nylig med prognoser om at inntektene kan øke med 16,7 prosent i år, fordi folk i denne perioden spiser mer norsk mat. Foto: Illustrasjonsbilde: NTB/Scanpix
JOBB: – Disse stuttreiste råvarene skal bearbeides og serveres også. Det er jo her jobben ligger, skriver Toini O. Bratli til debatten om bruk av lokale råvarer i det offentlige. Foto: Privat
VANN: – I et aquapnonics, der plantene lever av avfall fra fisken som bor i vannet, er det ikke aktuelt å sprøyte i det hele tatt. Disse metodene gjør det også mulig å ha tilgang på norsk salat og tomat hele året, og bidrar til økt grønnsaksproduksjon, skriver artikkelforfatteren. Foto: Fredrik Varfjell
MULIGHETER: Også kommuner og staten må bruke mulighetene som finnes til å støtte opp om norsk matproduksjon, næringsliv og arbeidsplasser. Foto: OA-arkiv
JOBB: - Vi har en jobb å gjøre for å sørge for at det norske landbruk er levedyktig, mener artikkelforfatteren. . Foto: OA-arkiv
Det er grunn til å være bekymret for årets matproduksjon i et større perspektiv. Foto: Illustrasjonsbilde: OA-arkiv
POSITIVT: - Hvis kommunene tar første skritt, er jeg sikker på at vi bønder vil gripe sjansen til å få til noe positivt, skriver Ole-Jacob Christensen. Foto: OA-arkiv
DRAMATISK: - Rapporten Klimakur 2030 beskriver en reduksjon i norsk matproduksjon som vil resultere imellom 40 og 70 prosent færre husdyr i Norge i 2030. Det vil gi en nedgang på over 6300 årsverk i landbruket., skriver fylkeslederen i Oppland Bondelag. Foto: Frank May
FRAMTID: - For oss i Norsk Bonde- og Småbrukarlag er det en dag for markeringer og tanker om framtida for vår yrkesgruppe, skriver artikkelforfatteren. Foto: Illustrasjonsbilde
IMPORT: - Realiteten er at uten tilgang til en betydelig import av husdyrfôr og ferdigmat, oppstår det raskt en situasjon der norsk jordbruk ikke er i stand til å dekke behovet for matvarer til egen befolkning., skriver artikkelforfatteren. Foto: OA-arkiv
SELVFORSYNING: - Vi mener Norge har en større mulighet til å være mer selvforsynte enn det det er i dag., skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB/Scanpix
TRUSSEL: - I 2016 konkluderte et forskningsprosjekt finansiert av Wellcome Trust at resistente bakterier i 2050 vil ha større dødelighet enn kreft har i dag, skriver artikkelforfatteren.. Foto: Rakel J. Berg
ARBEID: - Norsk arbeidskraft i jordbruket er også blitt mangelvare de siste tiårene. Dette vises godt i disse koronatider, skriver artikkelforfatteren, Foto: Henning Gulbrandsen
ALTERNATIVER: – Med 97 prosent av Norges areal som ikke dyrket mark, er det i de aller, aller fleste tilfellene mulig å finne gode alternativer til dyrket mark i nye utbyggingssaker, skriver artikkelforfatterne.. Foto: OA-arkiv
SAMME: - Selvforsyningsgraden i Norge er på om lag 50 prosent når vi måler i kalorier. Det er omtrent det samme som den var for 10 år siden. Og for 20 år siden, og 30 år siden, og 40 år siden. Et bilde av at selvforsyningen i Norge stuper er altså ikke riktig. Foto: Illustrasjonsbilde: NTB/Scanpix
LOKALE MATPRODUSENTER: Pål Anners og Lene Stenberg må finne nye måter å få solgt sine produkter på når de vanlige utsalgspunktene gjennom REKO-ringen er stengt. Foto: PER A. BORGLUND
SOLDATER: - Gardermoen var full av soldater, gatene i Oslo var nesten tomme, og vi var to av fem som tok Valdresekspressen nordover, forteller artikkelforfatteren om hjemkomsten til Norge.
SNU: - Den jamne norske forbrukar må starte ein mental snuoperasjon, der komande generasjonar lærer forskjellen på matvett og fråtsing, skriver artikkelforfatteren Foto: Innsendt
ENSPORET: – Det er nedslående at viktige faglige rapporter gang på gang blir fulgt opp med en ensporet debatt om kjøttforbruk, skriver artikkelforfatteren. Foto: OA-arkiv
MINKER: - Vi har i Noreg no berre 1,6 dekar dyrka jord for kvar innbyggar. I 1999 var til samanligning talet 2 dekar dyrja jord per innbyggar, skriver artikkelforfatteren. Foto: OA-arkiv
MINKER: – Antall kornprodusenter er halvert fra 2001-2019. Kornarealet er redusert med 17 prosent siden år 2000, skriver artikkelforfatteren. Foto: Alvik, Halvard