Gå til sidens hovedinnhold

Matjorden er vår fremtid

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Overskrifta er hentet fra Gry Hammers siste bok «Den moderne jegeren». En absolutt leseverdig bok. Når vi vektlegger denne uttalelsen, så er det nettopp fordi vi i lang tid har snakket om at matproduserende arealer må brukes til nettopp å produsere mat på. Ikke brakklegges. Vi har gjennom jordbruksavtalen foreslått en rekke tiltak for å bruke arealene der de ligger og å premiere ressursutnytting. Landbrukspolitikken har ført til sentralisering av produksjoner, som naturlig nok fører til at arealer går ut av drift. Bruken av matjord i eget land reduseres, og vi beslaglegger matproduserende arealer i andre land og verdensdeler.

Et annet tema Hammer og vi har felles, er produksjonsmåter og ressursutnytting. Matsikkerheten er et politisk ansvar, og vi aner at det fortsatt er langt mellom liv og lære. Den virkelige sjølforsyninga reduseres, når jord går ut av drift. Framstillinga er likevel at vi har høg grad av sjølforsyning i Norge. Årsaken ligger i at vi fortsatt kan importere fritt alt vi trenger. Vi er dårlig forberedt på endringer i matsikkerheten og det ser ikke ut til å interessere våre styresmakter i særlig grad, at beredskap for mat er av de aller fremste oppgavene og ansvaret en regjering har for sin befolkning. Ei utvikling som gjør oss sårbare både når det gjelder matberedskap og trygg matproduksjon.

Vi har til det kjedsommelige gjentatt at økt lønnsomhet i jordbruket er avgjørende for en sikker og trygg matproduksjon. Økt lønnsomhet sikrer matjorda i framtidig bruk. Økt lønnsomhet gjør det mulig å opprettholde en spredt matproduksjon som sikrer beredskap og sjølforsyning. Økt lønnsomhet sikrer god dyrevelferd og trygge produksjonsmåter. Vi må tilbake til en landbrukspolitikk der utgangspunktet er at markedet skal betale for produktene. Budsjettmidlene skal brukes til å drive landbrukspolitikken med. Det betyr at de geografiske, topografiske og klimamessige forskjellene vi har for matproduksjonen i landet vårt skal jevnes ut økonomisk.

På den måten skal et årsverk gi tilnærmet lik lønnsomhet uansett hvor i landet maten produseres. Budsjettmidler skal ikke framelske sentralisering og stordrift. I klartekst betyr dette at dagens landbrukspolitikk må endres, og først og fremst at jordbruket sjøl må enes om kursen. Det gir den sterkeste argumentasjon for politisk påvirkning, og nødvendig endring av landbrukspolitikken. Da vil matjorden bli vår fremtid. Og vi legger til, matjorden blir vår trygghet for sjølberging og gode produksjonsmåter.

Kommentarer til denne saken