Gå til sidens hovedinnhold

Mat og folkehelse

Artikkelen er over 2 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Har ikke mat og folkehelse med innholdet i skolen å gjøre?

Vårt naboland Sverige har hatt varm mat i storefri i flere generasjoner bakover. Når skal vi på denne sida av kjølen lære av naboen og innføre et så viktig folkehelsetiltak? På sikt vil dette sannsynligvis lønne seg, ettersom det vil være både helsemessig forebyggende da det vil være med å påvirke gode kostvaner – og samtidig gi bedre læring. I tillegg vil et skolemåltid bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

Det blir sagt at gevinsten kanskje ikke er så stor ettersom elevene, i hvert fall i barneskolen, har de fleste med seg matpakke. Men hva vet vi om kvaliteten og innholdet? Helt sikkert svært varierende. Ofte blir det nok litt mye karbohydrater for mange. Det skal gå fort og være praktisk, og det må være noe barna liker – sånn at det blir spist. Dessuten er det ungdomsskoleelevene som er dårligst på å ha med matpakke. De er i rask utvikling og vekst, da bør næringsinntaket være på topp.

Et felles skolemåltid kan fremme det sosiale miljøet på skolen, og være en del av det totale undervisningsopplegget. Det hevdes at det til og med motvirker mobbing. Vi må slutte å regne dette som en stor utgift, vi må se mulighetene det gir for folkehelsa og læringsutbyttet elevene kan få. I juni behandlet Stortinget forslag om å innføre skolemåltid, og her siterer jeg fra Senterpartiets forslag:

«Senterpartiet mener at en felles skolematordning bør bygge videre på det beste i norske mattradisjoner og sikre alle sunn, god og næringsrik mat, men at det må være stort rom for lokal utforming og tilrettelegging av måltidene. Vurderinger av hvorvidt det skal serveres varm eller kald mat, til hvilken tid på dagen og av hvem og hvor måltidene skal lages, må være opp til den enkelte kommune og skolene selv å avgjøre. Derfor bør det, i tillegg til den offentlige finansieringen, også̊ være rom for at skolene kan kreve en moderat egenandel. Samtidig må ordningene utformes slik at de ikke er sosialt ekskluderende, men sikre at alle elever omfattes av ordningen.»

Dessverre ble det ikke flertall for å innføre skolemåltid, heller ikke frukt/grønt – som regjeringen fjerna da de kom til makta for 6 år siden. Dette ble innført da Sp satt i regjering i 2005. Regjeringspartiene sier de prioriterer innholdet i skolen. Men har ikke ernæring og folkehelse også med innholdet i skolen å gjøre? I Gjøvik kommune har vi utfordringer med sosiale forskjeller, sprikende skoleresultater og ikke minst mobbing. Alle midler som kan fremme folkehelse og trivselen i skolen må benyttes. Uansett hvilken rolle jeg havner i etter valget, vil jeg jobbe mer aktivt for å gi skoleelevene i kommunen et måltid i løpet av skoledagen. Det kan innføres gradvis, men håpet mitt er at mine barnebarn skal få oppleve et varmt skolemåltid hver dag innen de går ut av grunnskolen. Medlemmene i Gjøvik Senterparti har programfestet å jobbe for dette i kommende valgperiode.

Godt valg!

Lise Hammerud,

Gjøvik Sp

Kommentarer til denne saken