I Oppland Arbeiderblad lørdag 9. oktober fikk vi se resultatet av at ulv hadde tatt seg inn i ei sauehegning og angrepet 24 sauer, som ble etterlatt som mishandlete kadaver.

Dette er bare en av mange liknende episoder som har prydet avissidene de siste årene, etter at det ble etablert ei ny ulvestamme her sist på 1900-tallet, og som myndighetene til alt overmål fredet sammen med de andre store rovdyrene.

Hvor mange beitedyr som har lidd samme skjebne som disse sauene, er det vel ingen som har oversikt over.

En må jo også lure på hva slags myndigheter vi har som med åpne øyne ser og tillater at dette skjer, og kommer til å skje hvis vi ikke snart får ansvarlige politikere som får øynene opp for de grusomhetene spesielt ulven og jerven er i stand til, og setter foten ned. Det synes som om det har vært viktigere for myndighetene å tekkes rovdyrvernere enn de som får sine husdyr revet i hjel av disse massemorderne.

Det er ubegripelig at det finnes personer her i landet som ønsker enda flere ulver i norsk natur når de vet og ser hva de er i stand til. Og at mange av dem også ynder å kaller seg dyre- og miljøvernere er vanskelig og forstå, for det synes som om de eneste dyrene de er interessert i å verne er de dyrene som ikke har noen annen misjon enn å rive i hjel de dyrene som skaffer oss den sunneste og beste maten, og med de forferdelige lidelsene disse blir utsatt for.

Jeg håper den nye regjeringa innser at dette ikke kan fortsette, og i første omgang opphever fredningen av ulv og jerv.