Gå til sidens hovedinnhold

Marius (20) skulle krysse jernbanen og ble truffet av toget: – Jeg skulle ikke vært i live

Kom fra påkjørselen med mindre skader.

For abonnenter
LANDET RUNDT

(Indre Akershus Blad) Fisketuren til Marius Bråthen (20) og kameraten Peder Ernes (21) kunne ikke blitt mer dramatisk.

Da kameratene skulle krysse toglinja på Dovrebanen for å komme ned til et fiskevann, gikk det galt.

Persontoget traff unggutten fra Sørumsand i beinet. Han ble kastet ti meter opp i luften og havnet nedi en bratt skråning.

Ernes fant Bråthen bevisstløs med hodet ned i en vanndam, og fikk dratt ham opp.

Bråthen ble fraktet til St. Olavs Hospital i luftambulanse. Der ble det konstatert brudd i nakken, i tillegg til at unggutten hadde fått en enorm flenge i høyre lår.

– Jeg vet jeg har vært heldig. Jeg skulle ikke vært i live, forteller Bråthen til Indre Akershus Blad.

Lokalavisen treffer Bråthen og kameraten hjemme hos 20-åringen på Sørumsand.

Snar to måneder etter ulykken, må han fortsatt gå med nakkekrage. Det er det eneste synlige beviset på at han har vært innblandet i en alvorlig ulykke.

4. november forsvinner også kragen.

– Jeg var ikke mange millimeterne unna å bli lam. Kuttet i låret var 25 centimeter. Såret var så stort at det tok tre operasjoner før det ble bra. Jeg kommer ikke til å få noen varige mén. Forhåpentligvis kan jeg være med å trene fotball igjen i vinter. Det gleder jeg meg til, sier Bråthen.

På sykehuset ble det konkludert med at vadebuksa Bråthen hadde på seg, reddet beinet hans.

– Det var dobbel gortex under i tillegg til buksa. Det gjorde at skaden ikke ble verre. Det var ikke min tur denne gangen, konstaterer han ettertenksomt.

Godt kjent

Vi skrur tiden tilbake til 11. august. Bråthen og tre kamerater var på hyttetur i nærheten. Bråthen og Ernes bestemmer seg for å ta en siste fisketur denne dagen.

Vannet de to vennene skulle til lå på andre siden av jernbanesporet. 20-åringen er godt kjent i området. Her har han og familien feriert siden han var liten gutt. Han og faren har dratt opp mang en fisk fra dette vannet.

Toglinja har han krysset utallige ganger.

At det skal gå galt denne gangen, er det ingen som har i tankene.

– Det kommer jo aldri tog der. I løpet av døgnet passerer det maks åtte tog på strekningen. Også skulle vi bli truffet på de ti sekundene vi gikk ved linja.

Les også

– Dette er galskap. De forstår ikke hva de driver med

Da ungguttene parkerte bilen på den store rasteplassen ved jernbanesporet, var plassen de pleide å benytte opptatt. Dermed måtte de parkere litt lenger ned. Før guttene krysset sporet, skulle de gå de tre-fire meterne til stien som førte de over jernbanen.

– Når toget er rett bak oss, snur jeg meg. Da ser jeg toget 10-15 meter bak oss. Jeg rakk ikke gjøre noe eller tenke særlig. Vi var rett utafor sporet, men toget er bredere enn skinnene. Jeg husker jeg tenkte «Fy f...»

– Dere har fått kritikk for at dere ikke så eller hørte toget?

– Jernbanen svinger akkurat der vi skulle gå over. I tillegg er det masse trær. Langs Dovrebanen er det jo grodd igjen. Både elva og E6 går tett innpå sporet. Toget går på strøm og lager ikke lyd når det ikke bremser. Vi hadde ikke en sjanse til å høre.

Politiet ser på saken som et uhell.

– Vi anser dette som en ren ulykke, og det er ingen tvil om at den skadde har vært heldig. Vi vet ikke hvorfor de ikke hørte toget. De hadde hell i uhell, opplyste operasjonsleder Sidsel Svarstad ved politiet i innlandet til Gudbrandsdølen Dagningen etter ulykken.

– Vi har ikke gjort noe ulovlig. Det er lov å krysse sporet. Vi var bare veldig uheldige, konstaterer karene.

– Alt gikk så fort

Mens Bråthen ble truffet av toget, mistet Ernes fotfestet av lufttrykket.

Selv har 20-åringen forsøkt å legge bort ulykken. For kameraten fra Bærum, som så hele hendelsen, sitter ulykken tettere på hukommelsen.

– Først tenkte jeg at Marius ikke hadde blitt truffet. Alt gikk så fort. Da jeg ropte etter ham og ikke fikk svar, ble jeg stressa. Da jeg løp ned skråningen, så jeg hodet hans ligge i vannet. Da måtte jeg bare dra han opp, sier han til Indre Akershus Blad.

– Hva husker du fra selve hendelsen?

– Jeg gikk bak Marius. Plutselig snudde han seg. Da jeg så ansiktsuttrykket hans, skjønte jeg at det var noe. Jeg hørte et lite tut, deretter gikk alt fort.

Bråthens foreldre er evig takknemlige for at ulykken ikke fikk en mer alvorlig utgang.

– Vi har fått Marius i gave en gang til. Det var en av de andre kameratene som ringte oss. Jeg hørte Marius prate, og skjønte at han var i live. Men det var ingen god telefon å få. Kjøreturen oppover var veldig lang, sier faren Finn Bråthen til Indre.

Bråthen takker kameraten for at han er i live. Ettersom tiden har gått, husker 20-åringen også flere detaljer fra hendelsen.

– Jeg skulle helst vært minnene foruten. Jeg har ikke noe behov for å huske, sier han.

– Når skjønte du at du hadde blitt truffet og var skadet?

– Ambulansefolka spurte meg om jeg hadde vondt. Da svarte jeg at jeg var litt støl i nakken. Da de spurte om jeg kunne reise meg, kjente jeg smertene for alvor. Å bli spent fast til båra er det verste jeg har opplevd. Ikke klarte jeg å bevege meg, og hjertet slo veldig fort. For hver hjerteslag strålte smertene det nedover hele kroppen. Det var som å få en black out på en fest. Da vi kom til parkeringsplassen igjen så jeg flere politibiler. Da lurte jeg på om jeg hadde fyllekjørt. Men jeg gjør jo ikke sånt.

– Blir det flere fisketurer til det samme vannet?

– Ja, det er jeg sikker på. Det er veldig godt fiske der!

Les også

Bil kjørte av veien og ned lyktestolpe i Vestre Toten

Kommentarer til denne saken