Vi må tenke nytt!

Fra bedriftene sin side rapporteres det om at kompetansegapet er stabilt og stort. 6 av 10 bedrifter i Innlandet svarer i NHOs Kompetansebarometer at de har et udekket kompetansebehov. Skal Innlandet fortsette utviklingen og posisjonere seg i den grønne omstillingen, trenger vi riktig kompetanse for framtiden. Og skal virksomheter i Innlandet og resten av landet få dekket behovet for flere arbeidsfolk, må vi ta i bruk kompetansen og egenskapene til personer som i dag står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet.

Mangel på arbeidskraft og rett kompetanse kan bli en stor utfordring for Innlandet i 2022. Vi har tradisjonelt hatt en lav arbeidsledighet i Innlandet, og vi ser nå at ledigheten etter koronapandemien er i ferd med å normalisere seg. Ved utgangen av januar var 2,1 prosent av arbeidsstyrken i Innlandet helt ledige. Det er omtrent på samme nivå som før koronapandemien slo inn over oss. Samtidig er det rekordmange ledige jobber i Innlandet, spesielt innen helse-, pleie- og omsorgsyrkene, men også innen serviceyrker, reiseliv og transport. I 2021 var det rekordmange ledige stillinger i fylket vårt. Det totale antallet ledige stillinger var da på nesten 29 000, som er over 40 prosent flere enn i normalåret 2019.

Ukentlig får vi, både i NHO og NAV Innlandet, henvendelser fra arbeidsgivere, som er på jakt etter kompetente medarbeidere. Bedrifter som tidligere har basert seg på import av arbeidskraft fra andre EØS-land opplever at det er blitt vanskeligere å rekruttere fra utlandet. Et bedre arbeidsmarked i Europa har gjort det mindre attraktivt å jobbe i Norge. Vi kan derfor ikke lenger basere oss på at arbeidsinnvandring skal dekke inn for mangelen på arbeidskraft i samme grad som tidligere.

I Innlandet er mer enn én av fem i aldersgruppen 18–67 år enten midlertidig ute av arbeid eller varig utenfor arbeidslivet. Dette inkluderer arbeidssøkere, mottakere av arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller sosialhjelp. Med kompetansepåfyll eller riktig tilrettelegging på arbeidsplassen, kan mange av dem bidra til å fylle behovet for arbeidskraft i fylket vårt.

For vi vet at mange av dem ønsker seg en jobb – eventuelt en ny jobb. Det er vår oppgave da – i samarbeid med andre offentlige virksomheter og med arbeidsgivere, og bidra til at de får en mulighet på jobbmarkedet.

NAV kan bistå med kortvarige kvalifiseringskurs, og vi kan også bidra med ulike støtteordninger til arbeidsgivere som vil ansette folk med «hull i CV’n» - eller som har andre utfordringer. NAV kan også i samarbeid med Fylkeskommunen se på ordninger rundt lengre opplæringsløp som treffer arbeidsmarkedets behov.

For å kunne opprettholde det velferdsnivået vi har i dag må vi det neste tiåret, skape om lag 20.000 arbeidsplasser i Innlandet. For å realisere denne ambisjonen trenger vi folk i arbeid. Og for å få folk i arbeid trenger vi også at de som står utenfor kan prøve seg i jobb. Her har vi mange bedrifter som har bidratt, og vil bidra. Dette er en viktig del for å skape et inkluderende og godt fylke.

I Innlandet har vi mange virksomheter som er gode på inkludering. Sammen må vi tenke nytt og kreativt rundt rekruttering og kvalifisering. Det haster med å få tilført etterspurt kompetanse til personer som i dag står utenfor arbeidslivet, så her må alle gode krefter bidra – fra utdanningssektoren til næringslivet.

Vi håper 2022 blir året der vi gjennom godt og tett samarbeid i større grad lykkes med inkludering, slik at våre arbeidsgivere i Innlandet får dekket sitt behov for arbeidskraft, og slik at flere får en mulighet i arbeidsmarkedet.