Gå til sidens hovedinnhold

Mange jobber bør gjøres, men de må permittere i stedet: – Veldig frustrerende

Det finnes en løsning som kan redde anleggsbransjen, men da må kommuner og fylkeskommunen åpne lommeboka.

For abonnenter

Henry Ringvold i Dokka entreprenør er frustrert. Han må permittere ansatte og sende de på Nav, selv om han vet at det finnes en mengde oppgaver å løse.

– Vi vet at det er masse å gjøre, og at det er masse som bør gjøres, men da må kommunene og fylket bruke oss, sier Ringvold

Han får støtte av Leiv Peter Blakstad, distriktssjef for maskinentreprenørenes forbund region øst (MEF). Han kommer med et eksempel.

– Innlandet har 6800 kilometer med fylkesveger, der det er et enormt etterslep på vedlikehold, sier han.

Les også

Henry har permittert åtte ansatte, 11 til er i fare i januar og resten har kun arbeidsoppgaver ut februar

Her kunne hans medlemmer ha bidratt til å oppruste veinettet, i stedet for at de ansatte skal få penger fra Nav for å ikke jobbe. Samfunnsregnskapet mener både Blakstad og Ringvold er innlysende.

– Det må være en fordel at vi jobber og gjør noe nyttig, i stedet for at de ansatte er permitterte, sier Ringvold.

Kan spare mye

De mener også at kommunene henger etter, spesielt lokalt. Det er stort behov for å reparerer vannledninger i nær sagt alle kommuner. Mye av vannet som kommunene bruker store beløp på å sende ut til kommunens innbyggere forsvinner ut i bakken. I alle fem kommuner i Gjøvikregionen forsvinner mer enn 40 prosent av vannet ut i bakken. I Nordre Land, Søndre Land og Østre Toten er det hele 45 prosent av vannet som er svinn.

Ringvold mener det ligger store besparelser i å reparerer mer av ledningsnettet for vann.

– Dette er vann som betales av kommunens innbyggere gjennom selvkost, sier han.

Han forteller at av en betaler to ganger for disse lekkasjene. Det koster å sende vannet ut i ledningsnettet, og senere kommer det som overvann til renseanleggene.

Ingen anbud

Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Tall derfra viser også at de nevnte kommuner ikke har gjort altfor mye for å fikse problemene. Østre Toten har fornyet 1,43 prosent av ledningsnettet sitt de siste tre årene, og de er best av de fem kommunene. Nordre Land og Søndre Land ligger på litt over en halv prosent.

– Søndre og Nordre Land har ikke lagt ut et eneste offentlig anbud i år, sier Henry Ringvold.

Han mener det bør være åpenbart at å investere litt mer i å reparere vannledningsnettet vil en spare store beløp for kundene, altså innbyggerne, som betaler for driften av vann og kloakk i kommunene.

– Og samtidig vil en ikke betale ut penger gjennom Nav til ansatte som er permitterte, legger Ringvold til.

Les også

Teksum gir seg ikke og reparerer kiosken: – Denne skal bli like fin og settes opp igjen

Han forteller også at bransjen nå er så sultne på oppdrag at kommunene vil få gode priser, siden flere innen anleggsbransjen nå er mer opptatt av å ikke tape for mye – og heller se langt etter å tjene gode penger.

– Det er kjøpers marked, det bør kommunene utnytte seg av, sier Henry Ringvold.

Ser behovet

Nordre Land kommune får en årlig bevilgning på 4,8 millioner kroner for renovering av ledningsnett. Dette er i samsvar med vedtatt Hovedplan vann og avløp og gjør at en prosent av ledningsnettet skiftes ut årlig. Det opplyser Arne-Edgar Rosenberg i Nordre Land kommune.

– Jeg er enig i at det kunne vært renovert mer hvert år, men det skal også sees i sammenheng med den totale økonomien på selvkost, og andre utfordringer som også er viktige for å forbedre kommunen sine vann- og avløpsanlegg, sier han.

Han forteller at de har hatt offentlige anbud ute i forbindelse med renovering av Dokka avløpsrenseanlegg.

– Ut over dette har vi brukt gjeldende rammeavtale ved bygging og renovering av ledningsnett. Alle de tre entreprenørene vi har hatt rammeavtale med, dette inkluderer Dokka Entreprenør, har hatt flere oppdrag hver i 2020, sier Rosenberg.

Mer neste år

I Søndre Land kommune informerer Pål Rønningen, leder av teknisk drift, at de har hatt et betydelig investeringsnivå i 2020 med bygging av Hovlitunet, ny barnehage, samt nytt veisystem og rehabilitering av vann og avløp på klinikkområdet.

– I 2021 er det planlagt flere større rehabiliteringsprosjekter innen vann og avløp i kommunen, sier han.

Den første av disse vil komme allerede tidlig på året, mens et annet stort prosjekt vil komme til våren.

Stort behov

Fylkeskommunedirektør Tron Bamrud i Innlandet fylkeskommune er helt enig i at det er et betydelig etterslep på vedlikehold av fylkesveiene. Han bekrefter at de har ansvaret for 6800 kilometer med fylkesveier, og at dette er mest av noen fylker i Norge.

– Vi skal sørge for god framkommelighet i et område på størrelse med Danmark, sier han.

Han sier det har blitt satset mye på vei i Norge, men at dette først og fremst gjelder statens veier.

– Fylkesveier har vært lite prioritert, sier han.

Han mener at om de får overført ekstra midler til å bruke på vei, vil de sette i gang relativt raskt.

– Men vi er avhengig av overføringer fra staten. Vi har ingen beskatningsrett, sier Bamrud.

Trenger mer midler

Bamrud forteller at vedlikehold av veier skal prioriteres, men andre oppgaver fylkeskommunen har skal også holde en høy kvalitet.

– For eksempel videregående skole. Vi må sørge for at neste generasjon får et godt skoletilbud, sier han.

Han mener Stortinget bør ta et krafttak for å heve standarden på fylkesveiene, og kanskje spesielt som et tiltak når en ser at anleggsbransjen sliter.

– Vi vil legge til rette for at bedrifter i Innlandet lykkes, og vi har et godt samarbeid med MEF og deres bedrifter, sier han.

Han mener også at Stortinget bør tilbake til en fordelingsmodell som han mener er mer korrekt.

– En bør fordele midlene etter hvor mange kilometer med fylkesvei en har ansvaret for, men slik gjøres det ikke i dag. Det er urimelig, sier fylkeskommunedirektør Tron Bamrud.

Kommentarer til denne saken