Gå til sidens hovedinnhold

Man kommer ingen vei alene

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som leder i offentlig sektor har jeg en klar førsteprioritering – de menneskelige ressursene. Man kommer ingen vei alene. Vi er avhengige av mellommenneskelige relasjoner. Sosiale forhold har alt å si for hvordan man lykkes i livet. Livet er ikke for «pingler» – det skal sies.

Vi går inn i et nytt år med pandemien og vi kan alle si at vi er lei nå! For de aller fleste av oss handler denne trettheten om endringen pandemien har ført med seg. Vi har snudd opp ned på hvordan vi omgås hverandre, hvor ofte vi treffes og hvor mange vi treffer.

Sårbare og utsatte grupper har det ekstra vanskelig nå, de som ikke selv har en stemme, de trenger sosialarbeideren. Også de som før ikke ville trengt det kan finne god støtte i de råd sosialarbeideren kan gi i vanskelige tider. Sosialarbeideren ser at de sosiale forholdene spiller inn på hvordan livet påvirker en. Pandemien har snudd opp ned på det sosiale livet til veldig mange.

For de som ikke helt opplagt er i gruppen av utsatte, kan man nevne aleneforsørgere, voksne foreldre som opplever at barna flytter hjemmefra, den som snart skal gå av med pensjon, de som opplever sykdom i nærmeste familie, psykiske lidelser, samlivsbrudd og død. Disse kan også sies å være utenfor, man snakker ikke om hva dette fører med seg før man kjenner på hvordan situasjonene berører. Man kan kjenne på en ekstra slitenhet nå som man ikke har kjent på før.

Ingen har alt, men alle har noe. Det kan være en trøst i det. Utenforskap i seg selv er et vidt begrep, og sammen i pandemien er vi alle på en måte en del av dette utenforskapet.

Fellesskap gir både trygghet, rammer og støtte når man føler seg sårbar. Livet byr på både oppturer og nedturer. På nedturene er det spesielt viktig å ha noen å støtte seg til. Trivsel og mestring er alfa omega for å stå av stormen.

Fokus på mestring og mestringstro er viktig i arbeid med og for mennesker, det å ha en jobb å gå til, eller ikke å ha en jobb å gå til. Hvordan oppleve mestring i en hverdag der man ikke treffer andre? Motsetningene i denne tiden kan oppleves overveldende.

Sosialarbeideren jobber tett på folk i alle aldersgrupper. Både hjemme hos dem, ved poliklinikker, i døgninstitusjoner og i arbeid og opplæringsarenaer. Nav, boligoppfølging, rusarbeid, barnevern, psykisk helsevern og tjenester til mennesker med utviklingshemming er arenaer hvor sosialarbeiderne arbeider. Dette er stolte sosialarbeidere, som hver dag står opp for trygghet, inkludering og å hindre utenforskap.

Den internasjonale sosialarbeiderdagen 16. mars er initiert av FN og er verdens største markering av sosialt arbeid. Fellesorganisasjonen (FO) Innlandet ønsker til lykke med feiringen og takker sosialarbeidere for den fantastiske innsatsen dere gjør!

Gratulerer så mye med dagen alle sosialarbeidere! Dere utgjør en forskjell!

Kommentarer til denne saken