Gå til sidens hovedinnhold

Man høster som man sår

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I tyttebærlyngen, midt under høstens vakreste eventyr – sauesankinga – snublet jeg borti noen refleksjoner.

Jeg kom til å tenke på hvilket vidunderlig kinderegg denne næringa og syslen er. Bra for meg, bra for landet og bra for miljøet.

Velklingende begrep fra dagens samfunnsdebatt rant som svetteperler nedover panna. I den klare høstlufta følte jeg i et lite sekund at jeg hadde funnet meningen med livet.

Familielandbruk, eller mer korrekt å kalle det dugnad. Hele familien stiller opp, timevis uten anna betaling enn kosten. Å gjøre noemeningsfullt sammen som en familie, pleie relasjoner, tilegne seg verktøy med tanke på livsmestring.

Sauesanking innebærer kilometervis naturlig intervall i frisk fjelluft. Her gjør helt sikkert barometeret for folkehelse et merkbart hopp i riktig retning. En mobil uten dekning, og rolig pust mens man lytter etter bjeller, minner om mindfulness og meditasjon.

Dyra har hatt sommerjobb i fjellet med landskapspleie og stitråkking. De har sanket årlig fornybare forenheter, spist seg store og fete på alskens godsaker naturen har å by på. En fantastiskressurs som vi mennesker ikke kan knaske i oss direkte. Her snakker vi kortreist og bærekraftig matproduksjon.

Alt burde med andre ord bare være fryd og gammen. Men det er et stort skjær i sjøen, en mørk sky over norsk landbruk; det er mange som ikke har råd til å drive med det lenger. Inntektsgapet til vanlige folk øker, mens utgiftene fortsetter å stige. Summen nederst i regnskapet med to streker under, får oftere og oftere et minus foran seg.

For hver dag som går er vi to bønder fattigere, det er alvor – ikke bare falsk alarm.

Varslende røyksignaler fra både små og store varder i hele Bygde-Norge har preget norsk landbrukspolitikk den siste tida. Likevel er det få som tar det på alvor, som skjønner hva det er vi holder på å miste. Som tar ansvar i grevens tid, eller enda mindre sannsynlig; som tar ansvar etter at valgkampen er over.

Det sies ofte at noen må ha ting inn med teskje. Jeg våger meg til å prøve med suppeskje, i håp om at flere våkner, og reflekterer over valg av oppskrift.

I kokeboka til Kari og Ola Nordmann finner man ei fantastisk sunn, balansert og godt utprøvd «suppeoppskrift», basert på «råvarene» med uthevet skrift ovenfor. Oppskrifta har blitt overlevert og tilpasset generasjon etter generasjon, den har til og med blitt kalt ei suksesshistorie.

Problemet nå er at noen har vært overivrige og endra det optimale forholdet mellom ingrediensene. De har mangedobla og tynna ut uten å ta hensyn til balansen og helheten. Suppa har fått en sterk bismak, og hadde det ikke vært for (Bondeopp)røring i gryta, hadde hele sulamitten svidd seg.

Bunnen er i ferd med å falle ut av suppekjelen, og med det vil vi miste egen matvaresikkerhet, sunn, trygg og kortreist mat, beredskap, trygghet, levende kulturlandskap, levende bygder, verdiskaping, arbeidsplasser, kulturhistorie og reiseliv.

Det finnes sjølsagt flere typer suppeoppskrifter. Vi kan nevne spikersuppe garnert med oljedråper og digre antibiotikaresistente kjøttklumper fra utlandet, ofte servert i blå tallerkener av stappmette servitører. Det mest trendy om dagen er imidlertid grønn suppe most med el-stavmikser slik at fotavtrykket til ingrediensene vanskelig kan spores. Av den er det best å forsyne seg først, for det er uvisst om den kan mette alle.

Ellers er det og noen som ikke bryr seg om suppa, bare serviset er dyrt nok og konfettien florerer.

Man høster som man sår – heter det, og man blir det man spiser. Så er det opp til hver enkelt å ta et bevisst valg, og stemme på det partiet som legger til rette for den mest velsmakende og framtidsretta suppa.

Det sies at alt blir bedre med bacon. Men her må vi skille hva som kun er valgflesk.

Stem på de som skriftlig har lovet å ta norsk landbruk på alvor. De som har tidfestet tetting av inntektsgapet, slik at vi og de som kommer etter oss kan fortsette å oppleve naturlige kinderegg og høstens vakreste eventyr.

Stem Senterpartiet!

Kommentarer til denne saken