Gå til sidens hovedinnhold

Maktpersoner trumfer demokratiske spilleregler

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi har vel aldri sett klarere eksempler på at makt hos noen få, så brutalt kan sette demokratiske spilleregler til side. Det begynte for alvor med kommune- og fylkessammenslutninger. Vil du ikke så skal du, og øver du motstand skal vi straffe deg økonomisk.

Eksemplene er klare; sammenføyningen av Troms og Finnmark mot folkeviljen. Etableringen av Viken fylke og konstruksjonen av Innlandet fylke, mot folkeviljen i både Oppland og Hedmark. Det var en setning som sentrale myndigheter hadde lært seg og som har blitt et mantra: Sentralisering, sentralisering, sentralisering.

I de senere dager kan vi føye et nytt eksempel inn i rekkene. Storsykehuset i Innlandet. Det hevdes at det er bedre å ha et storsykehus enn flere små. Det spiller ingen rolle om pasientene, pårørende, ansatte, leger og sykepleiere må pendle fremfor å ha tjenestene nær der folk bor.

Miljøhensyn har en stakket stund også måtte vike plassen for sentraliseringstanken og økonomiske gevinster. Heller ikke koronaen har greid å overbevise ivrige planleggere at mindre enheter er å foretrekke.

For å lure oss brukere blir det hele tiden pekt på at sentralisering og store fagmiljøer er «til pasientenes beste», mens det er den økonomiske gevinsten som er det virkelige motivet.

Det er utrolig for en som er glad i Gjøvik og som har jobbet for utviklingen av byen, å lese den argumentasjonen som blir brukt ved presentasjonen av den nye sykehusmodellen. Alle, selv de som bor på hedmarken, burde sette et spørsmålstegn ved om det er konsulentselskapet Cowi og pensjonert sentralbanksjef Gjedrem sammen med administrerende direktør Cathrine Lofthus og «Hamarjuntaen» som skal sette dagsorden og som med diktatorisk makt skal styre samfunnsutviklingen i det nye Innlandet. Hvis svaret på dette er ja, må en virkelig spørre om politikerne i fylket og kommunene i det nye fylket fullstendig har abdisert.

Det ante oss at noe var i gjære da regjeringen skiftet ut nesten hele det gamle styret i Sykehuset Innlandet med Anne Enger Lahnstein og Tor Berge fra Gjøvik. Det nye styret fikk en sammensetning som nok passet bedre for hamarsingene, som skal ha brikkene på plass i puslespillet sitt.

Det er nå på høy tid at Gjøvik, Toten, Valdres, Søndre- og Nordre Land sammen med Hadeland samler seg, og setter foten i bakken og sier klart ifra at den foreslåtte modellen godtar vi ikke. Nå må vi en gang for alle fortelle «Hamarjuntaen» at vi ikke lenger lar oss pille på nesa. Vi må også samlet fortelle at vi vil premiere de partier og den regjering som viser at de ikke ønsker den sterke sentraliseringen. På denne måten kan vi bidra til at den foreslåtte modellen til ny sykehusstruktur for Innlandet forkastes, og at vi til tross for et endeløst pengeforbruk til utredninger og konsulenter så langt, må la folkeviljen få en plass og heller gjøre jobben en gang til.

Det er på høy tid at bedriftsledere, politikere i alle partier og folk ellers i Gjøvik våkner av «Tornrose-søvnen» og innser hvilke aktivum vi har i sykehuset på Gjøvik og at vi i både i ord og handling viser at vi ikke godtar at noen ødelegger det gode sykehuset vårt. Ødeleggelse av dette aktivum kan føre til store tap av arbeidsplasser både ved Gjøvik sykehus og i andre virksomheter i Vestoppland.

Stopper ikke galskapen nå, er det vel universitetet i Gjøvik som er neste angrepsmål. Her hadde vi jo håpet på med tiden å få til utdanning av leger. Med de planer som nå foreligger, er det ikke vanskelig å tenke seg at en slik utdanning fort kan forsvinne til den andre siden av Mjøsa. La oss nå slå ring om det vi har og avvise alle forsøk på å ødelegge det som det har tatt mange tiår å bygge opp.

Kommentarer til denne saken