Gå til sidens hovedinnhold

Makt og politisk spill

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etterhvert som vi nærmer oss selve valgdagen, erfarer jeg hvor sterk maktkåtheten er og hvor mye spill som foregår for å komme i posisjon.
Vi så det når Venstre og KrF solgte sjela si for å komme i regjering, noe de nå betaler dyrt for. Venstre lovet sine velgere at de ikke kunne regjere sammen med FrP, men det holdt ikke når de kunne lukte på en ministerpost. Det samme skjedde med KrF, de måtte og betale dyrt når de valgte å ikke lytte til sin leder Knut Arild Hareide.
I år har jeg kasta meg ut i lokalpolitikken, og jammen skjer ikke de samme sterke kreftene her og – kampen om makta fører til mye ureint trav. Mulig jeg er både naiv og enkel i hue, men jeg foretrekker det framfor å delta i dette spillet.
Denne gangen er det Senterpartiet jeg stoler minst på, og jeg hadde hatt store kvaler om dette hadde vært mitt parti. Vi husker alle hva som skjedde på Gjøvik ved forrige kommunevalg, og Aps trofaste partner svikta på målstreken.

Det føltes som et utroskap og da må tillit bygges før en kan tørre å stole på Senterpartiet igjen. Nasjonalt er Sp klinkende klare på at de ikke vil samarbeide med en blå-blå regjering, de står blant annet fram som garantisten for å kjempe for mindre forskjeller blant folk. I tillegg er de i mot alle sentraliserings reformene som de blå-blå står ansvarlige for. Gjelder ikke dette de lokale partiene?

Sveen sto fram i ordførerdebatten på Byfesten og bedyret at han ikke ønsket privatisering i helse og skolesektoren, men åpner samtidig for et samarbeide med høyre – det er da jeg «detter» av! På direkte spørsmål om hvilke side han vil støtte, så er dette en godt bevart hemmelighet – han vil først se valgresultatet og gå dit makta blir. Minner meg om da jeg skulle oppdra unga, de ble invitert i bursdag og ville vente med å si ja for å se om det dukket opp noe mer spennende. De lærte de fort at det ikke går an.
Idag leser jeg at Senterpartiets fylkesordførerkandidat gjør det samme. Hun sier de har hatt et godt samarbeid med Ap i tre perioder, men flørter nå gjerne med opposisjonen. Hun vil vente å se hvor styrkeforholdet blir etter valget.

Dette blir som om den ene parten i et godt ekteskap sier at «nå er det på tide å prøve noe annet og se om det er bedre!» Jeg hører og mange si at det er på tide med et skifte, men det kan jo ikke være for skiftet sin skyld, men for politikken som føres. Jeg begriper ikke at fornuftige senterpartivelgere ikke forlanger å få vite hvilke side deres stemme skal gå til før de går til valgurnene.

En ting er sikkert, det er forskjell på politikken og verdisettet i en høyrestyrt fylkeskommune/kommune enn i en Ap-styrt. Skal vi dyrke den frie vilje og individualismen eller ønsker vi et sterkere fellesskap med mindre forskjeller? Dette betyr tydeligvis noe kun for Sp sentralt og ikke lokalt.

Godt valg.

Kommentarer til denne saken