Finn Olav Rolijordet ser ut til å tro at konsernet som de fire FUS-barnehagene i regionen er en del av har «hentet ut» over 30 millioner kroner fra barnehagene. Her misforstår Rolijordet antakelig hva en konsernkonto er, og det kan være greit å få oppklart denne misforståelsen. Vi legger godviljen til, og antar at det ikke er Rolijordets hensikt å sette private barnehager i et dårlig lys.

Hva er en konsernkonto?

Rolijordet synes å mene at det er «hentet ut» penger ved at barnehagene har plassert en god del av sin likviditet på konto i en konsernkontoordning. En konsernkonto fungerer slik at konsernet samlet plasserer sin likviditet mot en bank, og at ikke hver enkelt deltaker (her barnehage) har et direkte forhold til banken. Dette har flere fordeler, det gjør det blant annet enklere å administrere likviditet for et konsern som helhet, og det gir mulighet for å forhandle bedre betingelser mot banken.

Det gjør det også enklere å plassere samlet overskuddslikviditet til bedre betingelser enn om hver enkelt barnehage skulle gjort dette selv, også på andre måter enn en vanlig lavrente bankkonto. Barnehagene skal som kjent være mest opptatt av å ta godt vare på barna, ikke plassere penger.

Stjeler banken Rolijordets penger?

Vi lurer på: Når Rolijordet setter pengene sine i banken, sier han da også at banken har «hentet ut» pengene fra ham? At banken har tatt pengene hans? Vi tror ikke det, antakelig ser han på det som å sette pengene til noen som passer på dem og betaler renter. Det er fortsatt hans penger, og han kan hente dem når han trenger dem.

Tilsvarende kan barnehagene hente penger ut fra konsernkontoen når de trenger det til sin virksomhet. Det er fortsatt barnehagens penger når de er plassert i en konsernkonto-ordning.

Hva er best, sløsing eller planmessig bruk?

Betyr så dette at barnehagen skal bruke opp alle pengene så snart de kan? Selvfølgelig ikke, pengene skal være en sikkerhet, trygghet, og de skal brukes planmessig og i tråd med budsjettene.

Forteller mengden penger hvor rik en barnehage er?

Størrelsen på konto forteller hvor likvid barnehagen er. Saldo på konto forteller ikke hvor rik den er, det er det egenkapitalen, og egenkapitalens størrelse i forhold til sum eiendeler som forteller. En barnehage har også gjeld, og den har løpende driftsutgifter som skal betales. Bankbeholdningen må stå i forhold til dette behovet.

Hvor lønnsomme er barnehagene?

Rolijordet og flere med ham forsøker å gi inntrykk av at private barnehager er en svært lønnsom bransje. Dette kan være bevisst, men det kan også bero på misforståelse av regnskapstall. Lønnsomheten kan vi enkelt se av årsregnskapene, og årsresultatet i prosent av inntektene forteller hvor mye som ligger igjen til fremtiden hvert år etter at utgiftene er betalt. Dersom driften skal være forsvarlig, er barnehagen nødt til å gå med overskudd i gjennomsnitt over tid. Ellers må den legges ned.

For de fire FUS-barnehagene i regionen, er resultatet i gjennomsnitt 3 prosent. To gikk med underskudd, og to med overskudd. Dette Rolijordet, er ikke svært høyt. Det er et forsvarlig overskudd, men å kalle det «profitt» er feil bruk av ordet, med mindre det er for å kaste skitt på de private barnehagene – og det er vel ikke hensikten får vi håpe!

Oppsummert fra årsregnskapene for 2020 til de fire FUS-barnehagene i regionen ser det slik ut:

Til slutt:

- Det er dyrere for samfunnet å drive kommunale barnehage enn private barnehager, og kvaliteten er ikke bedre.

- Foreldrene med barn i private barnehager er mer fornøyd med barnehagen enn tilsvarende i kommunale barnehager.

- Private og kommunale barnehager har samme lovbestemte krav til bemanning. Og begge har så vidt vi erfarer både flinke og engasjerte ansatte.

- Private barnehager har eiere som stadig anstrenger seg det beste de kan for å gjøre barnehagene bedre for barna og foreldrene, slik at de skal velge nettopp dem til å passe på sine barn.