Sykepleiermangelen har allerede begynt å merkes. Fem år før sykehusene trodde det skulle skje her i Innlandet. Generelt opplever sykehusene 18 prosent nedgang i søkere til faste sykepleierstillinger, og det er en større andel som slutter fra ett år til et annet enn godt er.

Det blir utdannet flere sykepleiere enn før, men behovet vokser både i kommuner og spesialisthelsetjenesten, og vil fortsette å vokse når andelen eldre stiger bratt de kommende tiåra. Framskrivningsmodellene fra Statistisk sentralbyrå tilsier at vi vil mangle til sammen 57.000 sykepleiere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere i 2035, gitt de samme forutsetningene som i dag.

En ny Fafo-rapport viser imidlertid at det ikke bare er flere hender som kan bidra til å løse den gedigne utfordringen. Dersom sykepleierne i snitt venter ett år lenger enn i dag med å pensjonere seg, vil det noe nær løse utfordringen på sykepleiersiden, er det mulig å lese ut av denne rapporten.

Altså er det ikke bare å opprette nye studieplasser og fylle dem opp som blir avgjørende. Helsesektoren kan selv bidra til å avhjelpe den varslede krisen ved å skape en så god arbeidshverdag med såpass gode rammebetingelser, at flere sykepleiere ønsker eller klarer å stå i jobben lenger.

I dag er gjennomsnittlig pensjonsalder for en sykepleier 58 år, ifølge Sykepleierforbundet. Det er sammensatte forklaringer på at mange går ut av yrket såpass tidlig, men hovedbegrunnelsen er helseutfordringer, fysiske og psykiske belastninger. Til bildet hører også særpensjonen sykepleiere har, som betyr at de på grunn av belastende arbeid kan gå av med full pensjon som 62-åringer. Men, de har også anledning til å jobbe litt ved siden av.

Helsesektoren kan ha mye å vinne ved sette seniorpolitikk og arbeidsvilkår høyere på agendaen. For vi vet også at 60-åringene i dag gjerne er friskere enn 60-åringene for noen tiår tilbake. De spreke seniorene utgjør en stor ressurs som arbeidslivet må forvalte bedre i åra som venter.