Gå til sidens hovedinnhold

Look to Stjørdal

Artikkelen er over 2 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Debatten om kulturhus på Gjøvik går sin skjeve gang og siste nytt er folkeavstemningen som presenteres i OA lørdag 26.1.

Av åpenbare årsaker er grunneier fornøyd med at «folk flest» ønsker kulturhus på Huntonstranda. Et dansk arkitektforslag tegner konturene av en ny bydel og kulturhuset skal kunne bestå av flere små bygg som kan bygges ut i etapper utfra kommunens økonomi på nordsiden av Hunnselva. Fra et byutviklingsperspektiv er dette vel og bra. Det er mulig noe utfordrende med tanke på vei- og baneutbygging.

Fra en kulturarbeiders praktiske perspektiv lurer jeg: er ikke hele poenget med å bygge et kulturhus at vi omsider skal samle scenerom for musikk, dans, teater, produksjonssaler, garderober, kino, kulturskole og øvingsrom under ETT tak?

Har ikke det vært en av grunnene til at vi i det hele tatt begynte å diskutere en mulig utbygging?

Det er på høy tid at vi som arbeider i fagfeltet inviterer oss sjøl inn i diskusjonen om kulturhus, beliggenhet og utforming. Dersom kulturhuset bare skal være en brekkstang for byutvikling, bygging av leiligheter med mjøsutsikt og tilrettelegging for handel og næring i en ny bydel på Huntonstranda, er det helt OK, men da må vi være ærlige rundt det.

Fra et utøver og kulturproduksjonsperspektiv vil jeg stille følgende spørsmål:

Hva skal kulturhuset inneholde?

For hvem bygges det?

Hvorfor skal det bygges?

Har Gjøvik kommune og Gjøvikregionen noen konkret strategi for hvordan vi som lever av kunst og kultur skal fylle huset med opplevelser for publikum? Blir det tatt initiativ til ansettelser på huset? Finnes det økonomiske muskler og kommunale ressurser for et proft, lokalt produksjonsmiljø for sal og scene?

Undertegnede turnerer over hele landet deler av året. På kulturhuset i Stjørdal har de kultursal, kinosaler, kulturskole, produksjonssaler, øvingsrom og publikumsfoajé i et og samme bygg. På en flate. Lastebiler med utstyr kan kjøre helt inntil døra, på egne parkeringsplasser og flighter kan trilles rett inn i salen. Bygget huser i tillegg kirke, bibliotek, kunstgalleri og ungdomsklubb. Det er cafe der, kontorlokaler, pauserom, toaletter og garderober. Utenfor er det lekeplass, benker og stort friareale for aktiviteter. Bygget ligger i sentrum. Tenk det.

Et kulturhus med flere spredte bygg som utvides i takt med kommunens økonomi, har jeg dessverre en lang rekke motforestillinger til. Jeg nevner to:

a) Kultur har vært systematisk nedprioritert av Gjøvik kommunens politikere og administrativt ansatte i flere år. Det rike og spennende kulturtilbudet vi har i byen skyldes profesjonelle ildsjeler, gode kommersielle aktører, en unik arrangørstab med en håndfull ansatte som gjør 20 manns arbeid på kulturhuset, enorm frivillighet og utesteder som legger til rette for musikk og underholdning. Jeg ser derfor meget svart på at kulturhusutbygging skjer trappevis i takt med kommuneøkonomien.

b) Flere små bygg betyr at hver enhet må være godkjent med toaletter, garderober, inngangsdører, rømningsveier, sprinkelanlegg, universell utforming og andre kommunale standardkrav. I tillegg skal man vel komme seg til og fra disse byggene med alt hva det innebærer av arealplanlegging. Dette kan såvidt jeg kan skjønne bety ekstra omkostning og dermed en økonomisk utfordring (ref. punkt a)

Det kan også bli noe upraktisk for alle disse menneskene som formodentlig skal bruke disse byggene og fylle dem med kunstfaglige aktiviteter, når alt ligger i forskjellige bygg.

Når jeg diskuterer utforming og bruk av kulturhus med mine kolleger, er tema som oftest: innhold, praktiske løsninger, mulighetsrom og spillerom.

Til slutt et tips, helt gratis: Samhandling og flerfaglighet kan vi kulturarbeidere ganske mye om. Spør oss til råds før dere spør arkitekter, byutviklere og eiendomsinvestorer.

Kommentarer til denne saken