13,9 prosent av befolkningen i yrkesfør alder i Innlandet er uføretrygdet. Bare i Agder (14,3) og Nordland (14,0) er prosentandelen høyere.

Både i Land-kommunene, Vestre Toten og Sør-Aurdal var mer enn 15 prosent av innbyggerne mellom 18 og 67 år uføretrygdet i mars i fjor.

Innlandet har som kjent også demografiske utfordringer som det første fylket der antall eldre innbyggere overstiger antall unge. Fylket har allerede prosentvis flest alderspensjonister her til lands. Derfor er det ikke overraskende at Navs egen statistikk sier Innlandet var det fylket i landet der det ble utbetalt mest penger per innbygger i fjor

Til en viss grad henger dette sammen. Det er et faktum at andel uføretrygdede øker med alderen i befolkningen. Samtidig vet vi at Nav også lokalt har vært bekymret for en økning i antall unge uføretrygdede.

Det vil vokse til et stort problem å hente inn de 104.900 kronene i snitt per innbygger som ble utbetalt i Nav-ytelser til hver innlendingen i fjor, når det står færre yrkesaktive skattebetalere bak hver trygdemottaker. Dette er den virkelig store utfordringen som vil treffe flere og flere kommuner, fylker og etter hvert nasjoner når eldrebølgen skyller inn over oss. Derfor er det nødvendig å finne nye løsninger som åpner døra tilbake til arbeidslivet for flere som av individuelle årsaker har havnet utenfor.

Samtidig er det framskrevet et behov for 110.000 flere årsverk innenfor helse og omsorg i 2035, og mer enn det dobbelte i 2060. På en eller annen måte må vi gå fra at hver åttende arbeidstaker jobber innen for helse og omsorgssektoren, til at hver tredje må gjøre det i 2060.

Disse utfordringene må nødvendigvis angripes fra flere hold og nivåer. Fylkeskommunene som skoleeiere vil måtte ta et stort ansvar i så måte. Som Perspektivmeldingen påpeker, er arbeidet foran valg av videregående utdanning, og gjennomføringen av denne, helt avgjørende. Flere må velge de studieretningene samfunnet har tallmessig enormt behov for, og de må komme ut i andre enden av skoleløpet med bestått. Dernest må kommuner og stat sørge for stillingsstørrelser som gir lønn til å leve av, og arbeidssituasjoner som er til å leve med.