Gå til sidens hovedinnhold

Løgn og sannhet i sykehusdebatten

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det blir en håpløs debatt når Størk Hansen stempler meningsmotstandere som løgnere og selv forsøker å fremstå som forvalteren av sannheten. Likevel er det dét han gjør i OA 3. juli.

Jeg tror ikke at noen lyver i sykehusdebatten i Innlandet. Men jeg tror ulike interesser står mot hverandre, og at man vektlegger ulikt. For Arbeiderpartiets del setter vi hensynet til pasienten foran alt annet.

Når Hansen presenterer sitt syn om at det beste er å ha det nøyaktig som i dag, må det være tillatt å protestere. Ikke fordi Hansen lyver, men fordi pasientene fortjener langt bedre. Tillat meg å minne både Hansen og andre lesere om noen sannheter.

1. Pasientene i Innlandet i dag sendes på kryss og tvers, og mange får behandling hos både to, tre og fire sykehus. Noen sendes også ut av vår region fordi vi ikke har et helhetlig behandlingstilbud i Innlandet i dag. Dette er det mulig å gjøre noe med, men ikke hvis vi skal ha alt som i dag. Da blir også pasientbehandlingen som i dag.

2. Det er staten som styrer sykehusene, ikke Innlandet og ikke regionene eller kommunene i Innlandet. Staten vil ha bedre pasientbehandling for pengene som investeres i sykehusene. Flere skal overleve. Flere skal bli friske. Flere skal få en god og helhetlig behandling på et sykehus nær seg. Disse målene stiller Arbeiderpartiet seg bak, både nasjonalt og i Innlandet.

3. Det er sosiale forskjeller i tilgangen på sykehustjenester i Innlandet i dag. Ressurssterke pasienter – eller pasienter med ressurssterke pårørende – velger sykehus og behandling utfra hvor muligheten til vellykket behandling er størst. For når friske folk blir pasienter, forsvinner raskt lokalpatriotismen – det er rart med det … Da er det muligheten til å bli frisk som er det viktigste. De som har nok med sykdommen sin, eller som av ulike grunner ikke er like ressurssterke, sakker akterut. Arbeiderpartiet vil bekjempe disse sosiale ulikhetene i helsetilbudet.

4. Det du gjør mye av, blir du god på. Volum er viktig. Små sykehus vil ha små volum. Større sykehus kan ha større volum. Da blir behandlingen bedre. Det er bra for pasientene. Dyrt teknisk utstyr kan ikke forsvare innkjøpet hvis det brukes sjeldent på mindre sykehus, men kan forsvares om det brukes hyppig der volumet er større.

5. Det er folk som gjør folk friske. Gode ansatte – og gode team av ansatte – som jobber mye med behandlingene, med inngrepene, med utstyret og med pasientoppfølgingen, gir bedre resultater. Pasientbehandlingen i Innlandet må ligge i forkant utstyrsmessig, ha fullgodt personell å sette inn under fravær og unngå såkalte «vikarstafetter», være gode på tverrfaglighet og kunne utdanne sine egne fagfolk i stor grad – for å sikre en stabil rekruttering. Innlandets framtidssykehus kan ikke påregne å enkelt hente fagfolk fra andre sykehus; det vil bli kamp om gode fagfolk, og det vil definitivt være slutt på at «en skal kunne alt».

6. Innlandet har allerede opplevd å bli forbigått i køen av andre regioner i Norge når det gjelder investeringer i forbedret pasientbehandling. Det vil Arbeiderpartiet i Innlandet unngå at skjer igjen. Da må vi ta innover oss dette: Det er vilje til å investere i sykehusene her hvis det gir bedre pasientbehandling, men ikke hvis det ikke gir bedre pasientbehandling. Et tosifret antall milliarder skal gjøre at flere overlever. At flere blir friske fra alvorlig sykdom. Ikke bare opprettholde den fragmenterte strukturen der pasienter nærmest blir sendt som pakkepost mellom sykehusene, og der folk må vekk fra Innlandet for å få helhetlig behandling.

Hvis vi ikke aksepterer at statlige penger skal brukes til bedre pasientbehandling i Innlandet, vil pengene fortsatt gå til bedre pasientbehandling. Bare ikke i Innlandet. Det står prosjekter i kø rundt om i Norge for å få investeringsmidler. Men de står i kø bak Innlandet. Om vi sier nei til de grepene som skal til for at flere overlever og flere blir friske hos oss, går andre forbi oss i køen. Det har skjedd før. Det bør ikke skje igjen.

Den siste sannheten jeg vil peke på, er denne: Et stort flertall av høringsuttalelsene til idefaserapporten peker i samme retning. Et stort flertall av kommunene og regionrådene peker i samme retning. Et stort flertall av pasientorganisasjoner, brukerorganisasjoner, pårørendeorganisasjoner, fagmiljøer og Brukerutvalget for Sykehuset Innlandet peker i samme retning; et nytt sykehus lokalisert ved Mjøsbrua er det beste svaret på hvordan vi skal organisere oss for å møte framtidas pasientbehov på en bedre måte enn vi gjorde i fortida.

Alle disse er ikke løgnere, Størk Hansen. Jeg vil mene at ingen av dem er det. De er alle opptatt av å sette pasienten først. Det er Arbeiderpartiet også. Og et enstemmig representantskap i Innlandet Arbeiderparti – der alle kommuner er representert – støtter målbildet om et nytt sykehus ved Mjøsbrua og i tillegg et stort akuttsykehus og et elektivt sykehus for planlagte behandlinger i Innlandet. Det er kanskje ikke det beste for byutvikling eller for lokale arbeidsplasser. Men det redder liv: Det gjør flere friske. Det gir økt nærhet til behandlingen. Og det er det beste for pasientene og pårørende.

Bjørn Jarle Røberg-Larsen, fylkestingsrepresentant, Innlandet Arbeiderparti

Kommentarer til denne saken