Gå til sidens hovedinnhold

Løft inntektene i landbruket nå

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Folk setter pris på norsk mat, og ser verdien i at maten produseres og foredles over hele landet. Vi bønder opplever å ha bred støtte blant folk, seinest da det ble brudd i jordbruksforhandlingene denne våren. Det høres rett og slett rimelig ut at bonden skal få skikkelig betalt for råvarene og komme opp på samme inntektsnivå som resten av samfunnet. Flere har spurt hva de kan gjøre for å støtte bonden. Foran stortingsvalget har et samlet landbruk gått sammen om landbruksløftet.

Vi utfordrer stortingskandidatene til å svare på hva de vil med landbruket og hvordan de vil løfte inntektene. Du som skal stemme 13. september, kan utfordre politikerne på det samme.

I landbruket har vi langt lavere inntektsnivå enn andre grupper. Inntektene den enkelte bonde får fra gårdsdrifta, utgjør ikke bare denne personens inntekt, pensjon og feriepenger, men er grunnlaget for utvikling av egen gård, og starten for hele verdikjeden som henter råvarer fra landbruket. Det gjelder meierier, slakterier, kornmottak og matbutikker. Det gjelder også de som leverer byggevarer, maskiner og rådgivningstjenester – for å nevne noen.

Hvis bonden legger ned drifta fordi det ikke er økonomisk bærekraftig, går det ut over langt flere enn bonden selv. Landbruket er landets største fastlandsnæring og eneste næring med en sammenhengende verdikjede. Råvarene vi bønder produserer er grunnlaget for en årlig omsetning på 172 milliarder kroner i matverdikjeden. Denne verdikjeden er avhengig av at bønder finner det interessant, og tjener penger på, å produsere maten.

Vårt eget fylke, Innlandet er alene landets største jordbruksfylke målt i verdiskaping og står for godt over 20 prosent av landets matproduksjon. Innlandet har komplette verdikjeder for mjølk, kjøtt, egg, korn, potet og grønnsaker. Vi er landets største potetfylke og storfekjøttprodusent, tredje størst på mjølkeproduksjon, og er landets nest største kornfylke. I «gamle» Oppland er Østre Toten den største og Gjøvik den tredje største jordbrukskommunen målt i verdiskaping. Innlandet er også det fylket som har flest setre i drift og flest dyr på utmarksbeite.

Dette er grunnen til at vi mener vi med stolthet kan kalle oss Matregion nummer 1 – med en smak av mangfold. Vi vil gjerne fortsette å produsere mat i landets største jordbruksfylke, men det betinger at vi, i likhet med bønder over hele Norge, faktisk kan leve av det!

Utviklingen i landbruket må snus for å skape ny giv i næringa. Bondens kostnader øker, mens mange opplever at inntektene fra gårdsdrifta står stille. Inntekt er det viktigste virkemiddelet for å nå måla i landbrukspolitikken.

38 organisasjoner og bedrifter i landbruket står bak initiativet et inntektsløft for norsk landbruk. Den klare oppfordringen til stortingskandidatene, er at de i neste stortingsperiode forplikter seg til at inntektene i jordbruket skal opp på samme nivå som gjennomsnittet for andre grupper i samfunnet. Gjennom jordbruksoppgjørene må jordbruket sikres en årlig kronemessig utvikling som ligger betydelig høyere enn lønnsutviklingen ellers i samfunnet for å komme opp på samme inntektsnivå.

Bruk stemmen din 13. september på noen som vil forplikte seg til at inntektene i jordbruket skal opp. Og: spis norsk mat!

Kommentarer til denne saken