Onsdag 11. november skriver lærere ved Lofsrud ungdomsskole i Oslo i en ytring på nrk.no om sin egen arbeidsdag. Ytringen deres markerer et opprør mot forholdene ved ungdomsskolen med 369 elever fra 8-10. klasse sørøst i Oslo. Men opprøret utgjør noe mer enn kun en tilfeldig lærerprotest. Fordi: Lærere i Norge med sin utdanningsbakgrunn og avlønning, tilhører landets middelklasse. Middelklassen regnes i ethvert land som et viktig fundament for politisk stabilitet. Derfor er opprøret alvorlig.

Samtidig markerer opprøret deres noe helt nytt: Nå trer pedagoger ut av sin anonymitet og inn i den offentlige debatten. Ikke bare det – de gjør opprør mot norsk skolepolitikk der bunnlinjen og kostnadsbesparelsene regjerer. De dokumenterer at regjeringens liberalistiske skolepolitikk er ute av kurs. De dokumenterer som kollegium, at pedagogikkens ideologiske basis er feil fordi lærerne er fratatt sin autoritet og profesjonsbasis gjennom års undergraving. De viser hvordan elevvold i klasserommet overtar og hvordan undergravingen av lærernes profesjon har tatt et nytt steg.

En viktig del av denne undergravingen startet da den meget ideologisk bevisste siviløkonomen Kristin Clemet var utdannings- og forskningsminister i perioden 2001­–2005. Det var Clemet som la frem stortingsmeldingen «Kunnskapsløftet 2003-2004», og innførte en ny skolepolitikk basert på liberalistisk ideologi og et helt nytt begrepsapparat. Clemet visste hvor viktig skolepolitikken er fordi den danner all basis for hvordan unge nordmenn skal sosialiseres. Enhver regjering ønsker å styre den.

Derfor var de tre udugelige kunnskapsministrene Øystein Djupedal, Bård Vegar Solhjell og Kristian Halvorsen fra SV et rungende nederlag da den rød-grønne regjeringen satt ved makten fra oktober 2005 til oktober 2013. SV var sett på som «lærerpartiet». Men de tre SV-statsrådene videreførte Clemets liberalistiske politikk uten å endre det ideologiske grunnlaget for skolepolitikken. Derfor representerer ikke SV lenger norske pedagogers politiske «håp» om en annen skolepolitikk.

Og den Høyre og FrP-dominerte regjeringen med Erna Solberg som statsminister, gjentar det Clemet visste. Derfor sørger de selvsagt for å få skrevet om alle læreplaner og gjennomfører dem nå fortløpende. Slik vil de styre samfunnsutviklingen også etter et eventuelt valgnederlag i 2021. Så alvorlig er det, og det må sies og gjentas. Derfor var det også viktig for den nåværende regjeringen å ansette den tidligere direktøren i Utdanningsdirektoratet og siviløkonomen Petter Skarheim som ny departementsråd i Kunnskapsdepartementet. Dermed styres embetsverket i utdanningssektoren også av en økonom.

Opprøret ved Lofsrud skole er organisert av 26 lærere. De bryter med krav om taushet i en offentlig sektor som styrer seg selv og er meget lukket. Og de går i ett med den meget kjente Malkenes-saken som har sitt utspring fra skolen i Oslo. De fleste husker at Simon Malkenes forlot jobben sin og nå arbeider et annet sted i landet fordi han brøt med kravet om taushet. Han benyttet sin grunnlovsfestede rett til å ytre seg kritisk, men selv et så legitimt grunnlag var ikke nok for en sektor der lojalitet er lik taushet. Derfor tør kort og godt ikke lærere si sin mening om forholdene i norsk skole, og nettopp derfor er opprører sørøst i Oslo så betydningsfullt.

Alle de 26 lærerne vet hva de utsetter seg for.

Nå går de foran og bidrar til gjenreisning av lærernes samfunnsrolle.