Gå til sidens hovedinnhold

Liv «etter oljen»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Hva skal vi leve av etter oljen?», spør mange. «Hva skal vi leve for etter oljen?», spør MDGs stortingskandidat Karina Ødegård, med innlegg publisert 25. februar. Hun ser for seg en omlegging bort fra forbruk – der det vi bruker ender opp som avgass og skrot, til gjenbruk så uttakene fra og utslippene til naturen blir små. Hvor realistisk er det?

Viktig sannhet om Norge er at letingen etter olje på norsk sokkel har ført til funn av veldig mye naturgass. Vi eksporterer storparten av gassen som tas opp i rørledninger, til land som i forrige århundre hadde mye klimaskadelig kullfyring, og som nå har erstattet mye av kullet med norsk eller annen naturgass. Dermed blir vel hva som skal komme etter naturgassen en enda større utfordring, enn hva som skal komme etter oljen?

Storbritannia har kommet langt med sin omlegging fra kullkraft til gasskraft. Britene er oppmerksomme på at gassen under Nordsjøen er lager-ressurs som vil ta slutt: De har nå satt i gang storstilt utbygging av vindkraft ute på Doggerbank. Det er ekstra grunn del av Nordsjøen, med større areal enn hele Agder fylke, og relativt stor britisk del.

På Doggerbank som andre steder blir produksjonen av vindkraft ujevn og upålitelig. Derfor bør stor britisk satsing på vindkraft der følges opp med å bygge noen ekstra og spesielle vannkraftverk i sørvestlig del av Norge, med utjevning av ujevn kraftproduksjon på Doggerbank som formål. Da er pumpekraftverk de mest effektive; men de er avhengige av vann til pumping fra lavtliggende innsjø eller stor elv.

I gammel rapport er det antydet pumpekraftverk mellom det lavtliggende Suldalsvatnet og det høytliggende og store magasinet Blåsjø i Rogaland; men Suldalsvatnet er (for) lite i forhold til Blåsjø, så det er også antydet et «effektverk» med tusen meter fallhøyde fra Blåsjø til Jøsenfjorden, for ekstra stor kraftproduksjon i tidsrom med svak vind og lite vindkraft.

Aluminium er et metall som er varig og kan gjenbrukes mange ganger. Energivarer som jordolje, naturgass og elektrisk kraft har helt andre egenskaper, og er vanskelige å bruke mer enn én gang. Derfor må nok samfunn med moderne mennesker alltid ta noe energi ut fra naturen. Med at noe energi betegnes som «fornybar» menes vel at naturen selv «fornyer» den, så vi kan ta ut noe av den uten å skade naturen mye.

Norge var vannkraftland i stor del av forrige århundre, og har nå vært olje- og gassland i noen tiår. Norge vil vel alltid være energiland, med eksport av elektrisk kraft og energi-krevende varer til land som har relativt lite egen energi. Det er like naturlig som import av brødkorn fra visse andre land til Norge.

Kommentarer til denne saken