Alle kjenner noen med kreft. Det gjorde jeg også. Helt til jeg brått og uventet høsten 2015 selv fikk kreft. Plutselig var det ikke «de andre» - det var meg!

Aggressiv prostatakreft med spredning til skjelettet var sjokkbeskjeden. Det var midt i kommunevalgkampen på Hamar. Prognose og behandling var uavklart, og jeg kunne ikke fortelle det til andre enn nær familie. Psyke og humør ble satt på alvorlig prøve. I ettertid er jeg glad for å kunne si at det gikk bra. Du er aldri kreftsyk alene. Jeg har kone og familie som også ble «syke». Heldigvis tok de dette med styrke og mot, og det var til stor hjelp for meg.

Jeg fikk cellegiftkur i løpet av vinteren, og den hadde god virkning. Men det var veldig hardt fysisk, så det tok tid å få tilbake kreftene. Jeg var sykemeldt en måned før jeg kom tilbake i jobben som varaordfører i Hamar kommune. For meg var det svært viktig å komme i aktivitet så raskt som mulig, det gjør godt både fysisk og psykisk.

Jeg har i snart 20 år jobbet som bedriftsrådgiver for et amerikansk selskap. Gjennom denne jobben kom jeg i god kontakt med en amerikansk kreftlege. For ni år siden var han på besøk i Norge. Da han reiste hjem sa han til meg: «Knut, if you ever get cancer, give me a call, and I will help you»! Nå trengte jeg hjelpen. Sommeren 2016 besøkte jeg han, og fikk seks doser mer immunterapi utover høsten. Behandlingen hadde svært god virkning. Jeg er evig takknemlig for den hjelpen han gav meg. Den ga meg mer tid.

Så holdt kreften seg i ro. Helt til sommeren 2020. Da hadde kreften i bekkenet spredt seg. Men også denne gangen var jeg heldig. Strålebehandlingen virket bra, og jeg har unngått videre spredning og problemer.

Jeg var 58 år da kreften rammet. I mars blir jeg 65 år. Jeg er gift og har to døtre og fire barnebarn. I en medlemskampanje jeg har vært med på for Kreftforeningen, stod det i annonsen: «Jeg vil gjerne kunne lese eventyr for mine barnebarn i mange år fremover. For meg er det ingen selvfølge».

Kreft med spredning har de siste 20–30 årene hatt lav overlevelse og liten fremgang i behandlingsmuligheter. Først de siste årene har vi sett en bedring for noen kreftdiagnoser, som føflekkreft. Immunterapi er en viktig årsak til det. Men det er fortsatt en lang vei å gå. For de fleste pasienter med spredning mangler det fortsatt helbredende behandling.

Både i Norge og i resten av verden gjør kreftforskere hver eneste dag store og små fremskritt. Den gir oss nye, bedre og mer treffsikre behandlingsmetoder. Det er disse forskerne og deres arbeid pengene fra årets Krafttak mot kreft går til – slik at flere som meg skal få litt mer tid. Derfor støtter jeg Krafttak mot kreft.

Verden preges av mange kriser. Samtidig som vi ber så mange som mulig å stille opp for Ukraina, er det viktig at kreftforskningen i Norge ikke stopper opp. Hver eneste dag får stadig flere kreft, og muligheten for å overleve og leve et godt liv etter sykdommen avhenger av mer forskning.

Jeg håper du gir så det monner når du får besøk av en bøssebærer på døra eller i sosiale medier i disse dager. Kanskje du vil opprette din egen krafttakbøsse? Pengene som samles inn av bøssebærere både lokalt og digitalt fra 5.- 13. mars skal gå til forskning på kreft med spredning – det gir håp til alle i min situasjon.

Litt mer tid kan bety alt.