Gå til sidens hovedinnhold

Litt lokal mediehistorie med Amedia og Oppland Arbeiderblad i hovedrollen: Og i vår deles smulene ut

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Amedia (tidligere A-pressen) som nå eies av Sparebankstiftelsen DNB, gjør et stort poeng av at aviskonsernet i vår deler ut 25 millioner kroner til lag og foreninger i de 73 kommunene som konsernets aviser dekker. Oppland Arbeiderblad skal dele ut 900.000 kroner av disse pengene i sitt dekningsområde. Dette er som smuler å regne fordi konsernsjef Are Stokstad i Amedia mottok over 800.000 kroner som ekstralønn da Sparebankstiftelsen DNB i februar 2016 kjøpte Amedia av de tidligere eierne Telenor, Fritt Ord og LO for 395 millioner kroner.
Styreleder André Støylen i Amedia fortalte den gang at ekstralønnen til topplederne var en del av avtalen.

– Vi aksepterte godtgjørelsen til ledelsen som en del av kjøpsavtalen, sa Støylen, ifølge kampanje.com 26.09.2016.

Avisa Klassekampen påviste at bonusutbetalingen ble gjennomført samtidig som mediekonsernene Polaris og Amedia måtte kutte millioner og et stort antall ansatte.
Selvfølgelig vakte dette reaksjoner. Arbeiderpartiets mediepolitiske talsmann Arild Grande omtalte dette som «på grensen til usmakelig», ifølge kampanje.com. Og han begrunnet det slik: – I en tid hvor ansatte blir oppsagt og medielederne roper på bedre støtteordninger for mediebransjen er det forbausende å se mangelen på edruelighet som utspiller seg. Det må kunne forventes moderasjon også fra medielederne i en tid med økt ledighet og krevende økonomi, tordnet han.
I en slik sammenheng er de 900.000 kronene som Amedia-eide Oppland Arbeiderblad skal fordele, intet annet enn småpenger.
Utdelingen får mange av oss til å huske nedbyggingen av Oppland Arbeiderblad som i sin tid sysselsatte 120–130 medarbeidere. Ifølge de siste tallene jeg kjenner til, teller ansatte i avisen nå mellom 30 og 40. Nedbyggingen av Oppland Arbeiderblad etter avisen ble overtatt av A-pressen/Amedia har ikke gått upåaktet hen. Her er det på sin plass å minne om den historiske generalforsamlingen i Oppland Arbeiderblad tirsdag 29. april 2003. Da ble det avgjort at:
– A-pressen/Media øst kjøper ut de siste lokale eierne
– Nå er det slutt på lokalt eierskap.
– Fra nå av skal ikke styret i Oppland Arbeiderblad ha noen lokal forankring.
– De lokale styrerepresentantene Bjarne Gravdahl og Reinert Seljeskog forlater derfor styret.
Styret skal fra nå av bestå av A-pressens egne folk.
I forbindelse med denne generalforsamlingen fikk daværende styreleder Øivind Taugbøl dette spørsmålet fra Oppland Arbeiderblad:
-Anser du Oppland Arbeiderblad som en trygg arbeidsplass?
– Ja! Og når jeg utsteder denne garantien er det med bakgrunn i det gode produktet, sa Taugbøl ifølge avisen i 2003.

Året før hadde Oppland Arbeiderblad et overskudd på 18 millioner kroner. Ansatte skulle likevel tilbys sluttpakker.
Fra 1990 og fram til 2009 har Oppland Arbeiderblad bidratt med 250 millioner i form av konsernbidrag til eierne, ifølge en reportasje i avisen. LO-medlemmer i Oppland Arbeiderblad med over 40 års medlemskap er rasende over LOs eierskapspolitikk og returnerer sine utmerkelser i eget brev til LOs leder Roar Flåthen.

I 2009 blir det kjent at Oppland Arbeiderblad skal si opp mellom 18 og 20 ansatte. Og la meg minne om hvem som da eide Oppland Arbeiderblad: LO 44,6 prosent, Telenor Content Services AS 44,2, A-pressen AS 8,3 prosent og Stiftelsen Fritt Ord 3 prosent.
Dette er altså en del historien vi skal huske når Oppland Arbeiderblad og Amedia og forteller om de kommende pengegavene.

Amedia omfatter som nevnt 73 aviser. 36 ble av dem ble i sin tid hjemkjøpt for 1,7 milliarder kroner. Dette er de samme avisene som Orkla Media i sin tid solgte nettopp til Edda Media for 7 milliarder kroner. Hamar Arbeiderblad kommenterte aviskjøpet slik på lederplass 6. desember 2011, og slo fast følgende fakta: For ikke mange tiår siden var det hard kamp mellom avisene til arbeiderbevegelsen og borgerlige aviser. Oppkjøpet illustrerer hvor langt man har fjernet seg fra avisens tradisjonelle utgangspunkt som ideologisk talerør. Det er i stor grad de kommersielle perspektivene som primært styrer mediemarkedet.
Amedias og Oppland Arbeiderblads pengegaver rokker ikke ved det.

Kommentarer til denne saken