Det har vært mye debatt om Kringsjåtunet, både fra tidligere ungdommer, ansatte i SIHF og politikere. Spørsmålet har vært om det er til ungdommens beste å flytte døgnplasser fra Kringsjåtunet til Sanderud samtidig som antall døgnplasser reduseres. Døgnplasser skal erstattes med mer fleksible tjenester som blir kalt «hjemmesykehus». Ledelsen i SIHF sier at det ikke skal spares penger og de mener at man når ut til flere ungdommer ved å gjøre det på denne måten.

SIHF argumenterer med at siden 2019 har 40 prosent av døgnplassene stått ubenyttet og at behovet dermed ikke finnes. Før 2019 opplevde Kringsjåtunet å ha ventelister på våre døgnplasser. Våren 2019 ble tre døgnplasser på Kringsjåtunet lagt ned. I en lang periode etter det opplevde man en markant nedgang i antall henvisninger til døgnbehandling ifra poliklinikkene. Usikkerhet fra poliklinikkene om Kringsjåtunets rolle kan ha bidratt til dette. Samtidig sier poliklinikkene at det er en betydelig økning i antall henvisninger til dem og at de opplever et stort arbeidspress.

Etter at en overlege og psykologspesialist sluttet på Kringsjåtunet, er det vår forståelse at vi av SIHF ikke fikk lov til å ansette nye, selv om budsjettet tilsa at vi kunne gjøre det. En naturlig følge av dette at våre samarbeidspartnere da tenker at SIHF ikke ønsker henvisninger til Kringsjåtunet. Dette gjør det naturligvis enklere for SIHF å argumentere for en avvikling av Kringsjåtunet. Vi som kjenner systemet vet at SIHF i mange tilfeller er «bukken som passer havresekken». Henvisninger vurderes ofte av de de samme personene som bruker argumentet om at for mange døgnplasser står ubenyttet til å opprettholde det samme tilbudet. SIHF sier heller ingenting om årsaken bak disse tallene. I flere tilfeller har vi hatt ungdommer som har hatt behov for å være alene på én avdeling. I praksis betyr det at en ungdom tar opp tre døgnplasser og belegget blir da bare 33 prosent. Tallene i seg selv sier ingenting, men det er avgjørende å se årsaken til tallene.

Prinsippet om likhet ligger til grunn for norsk helsepolitikk. Dette innebærer at like tilfeller skal behandles likt og at ulike tilfeller skal behandles ulikt. Hvis én pasient får tilbud, vil det være et mål å gi tilbud til alle pasienter i samme situasjon. Den nye ledelsen i BUP Innlandet har, i infomøte med Kringsjåtunet, sagt at tilbudene til ungdom i Innlandet ikke vil bli like. De bryter med dette likhetsprinsippet. De sier også at mesteparten av befolkningen i Innlandet kan nås med én times bilkjøring fra Sanderud og at ungdom i distriktene i større grad må påregne å bruke lokale hjelpetilbud. Fra 2018 og frem til i dag har 45 prosent av alle ungdommer innlagt på Kringsjåtunet bodd mer enn én times kjøring fra Sanderud. 45 prosent av ungdommene i innlandet vil da i fremtiden få et dårligere tilbud enn de har i dag.