Hver femte spurte i en undersøkelse for Danske Bank svarer at de lever på grensa av hva økonomien deres kan tåle. Gitt at de fleste er lånekunder, kommer tøffere tider nå veldig fort. Fortsatt er det minimale tegn til oppbremsing i den norske økonomien, tvert imot konstaterte SSB nylig at prisveksten er på sitt høyeste nivå siden 1988. I mai var prisene hele 5,7 prosent høyere enn året før. Da er prisveksten så stor at det stanser byggeprosjekter, noe som gir ringvirkninger til entreprenører og underleverandører av alle slag. Lokalt ser vi for eksempel hvordan det gedigne prosjektet med studentblokkene i Røverdalen fortsatt ikke kan realiseres på grunn av at prisveksten har galoppert forbi de tildelte midlene.

Norges Bank klinket dermed til med et skremmeskudd sist uke, da styringsrenta ble hevet med et halvt prosentpoeng. Den fjerde rentehevingen på ett år betyr at et lån på fire millioner nå koster rundt regnet 40.000 mer i året, etter skattefradrag. Og mer skal det bli. Norges Bank har oppjustert anslaget, slik at lånekundene kan se fram mot ei utlånsrente på rundt 4,5 prosent neste sommer.

Hvordan går det da med alle de som sier at de allerede nå lever helt på den økonomiske grensa?

Mange vil med budsjettering og bedre planlegging av innkjøp takle helt greit at renta heves tilbake til det som strengt tatt er mer normalt nivå. For renta har vært kunstig lav lenge. I andre land har lånetakerne lært av finanskrisa i USA og brukt muligheten lav rente gir til å betale inn ekstra på lånet. I Norge derimot har lånegraden økt i denne tida, hvor boligprisene har galoppert av gårde. Nå kommer testen på om bankene har vært restriktive nok, eller om folk har fått låne mer enn de har godt av.

Så er det spørsmål om hvordan renteoppgangen slår ut demografisk og sosialt. For om ikke rentehevingen også skulle virke inn på internasjonale forhold, vil høye strøm-, bensin- og matvarepriser komme på toppen av utgiftsøkningen. Det vil særlig ramme de som har minst å gå på fra før. Da må sikkerhetsnettet være elastisk.