Våre politikere hadde begynt å la seg påvirke til å ta tobakksskadene på alvor, og ga oss røykeloven som trådte i kraft i 1988. Norge var kommet med blant foregangslandene.
Når det nå diskuteres om og hvordan vi kan komme et skritt videre bør vi huske at vi allerede i 1976 fikk Lov om Produktkontroll, som skulle hindre markedsføring av produkter som kunne være helsefarlige. Med sine grundige og detaljerte beskrivelser vil det så vidt jeg kan se være umulig for farlige produkter å slippe inn på markedet. Politikerne oppdaget raskt hva de hadde vedtatt, og derfor ble det straks laget et unntak fra loven for tobakk og alkohol. Begrunnelsen for dette unntaket er så tåpelige at politikerne må ha vært i en tilstand av panikk.
Det anføres at produktkontrollmyndighetene ikke har kapasitet til å ta for seg disse produktene, at det er så mange andre som arbeider på dette feltet, og at det er så lite produktkontrollmyndighetene kan gjøre for å påvirke situasjonen. Alt dette er så galt som det kan bli, og de som har fulgt med lite grann vil antakelig straks se for seg panikken som hersket.
Da røykeloven ble vedtatt ble det gjort et midlertidig unntak for serveringssteder. Dette unntaket ble opphevet i 2004, og fordi Dagfinn Høybråten tilfeldigvis var helseminister det året ble han av historieløse journalister og andre kalt røykelovens far. Vi andre vet jo at det var helt andre personer som fikk den æren i 1988.
Nå har politikere lært seg det nye ordet nullvisjon. Det er et fint ord, men det gjenstår å se om de er modige nok til å gi det et reelt innhold. Tradisjonelle virkemidler gir bare tradisjonelle resultater, som neppe imponerer noen. Tiden er inne til å vise politisk mot og å bruke effektive virkemidler.
Oppheving av unntaket i produktkontrolloven vil være et naturlig, effektivt og populært tiltak som de vil kunne være stolte av å ha vært med på.
Arne Lund,
tidligere leder av
Røykfritt Miljø Norge