Siden jeg ikke har jobb, så har jeg dårlig råd. Jeg har vært på Nav, og de har gitt meg de kaller dagpenger, men dette er altfor lite til at jeg kan reise til utlandet. Hvordan mener de at folk skal kjøpe billett med British Airways med sånn inntekt? Jeg tok derfor turen innom banken for å spørre om et lån. Da jeg sa jeg ville til utlandet og trengte penger, begynte saksbehandleren å fnise før han takket for samtalen. Herregud så frekt! Jeg fikk ikke noe lån for å dra på ferie. Hvordan kan han si noe slikt når jeg har krav på ferie?!

Jeg måtte faktisk bruke begge mine to kredittkort for å ha nok penger til å bestille billett. Jeg syntes det er helt høl i huet at jeg må bruke kredittkort for å dra på ferie fordi banken ikke kan gi meg penger og NAV ikke betaler meg nok.

Jeg vet ikke hvor jeg vil på ferie. Jeg vet bare jeg vil til utlandet. Jeg satte derfor opp et møte med NAV og veilederen min. Jeg hadde store forhåpninger om at NAV faktisk kunne hjelpe meg. Men, de er jo helt inkompetente. Ikke kunne de lete opp en destinasjon som passet meg, og heller ikke kunne de bistå meg i å booke hotell og fly. De sa det var opp til meg selv. De vet godt jeg har krav på hjelp og ferie, men likevel gidder de ikke å bidra.

Saksbehandleren min var frekk nok til å spørre om jeg har sett etter jobber i det siste. Jeg sier det rett ut; det eneste NAV gjør er å be folk skaffe seg en jobb. Om dette fortsetter så stakkars dem, da gidder jeg ikke dette mer og søker jobb på egen hånd. Disse folka hjelper jo ikke til med noe.

På veien hjemover fra NAV tok jeg sykkelen min. I en nedoverbakke løsnet hjulet, og jeg kræsjet hardt med bakken. Heldigvis fikk jeg bare litt vondt i armen, men selvfølgelig tok jeg med sykkelen min tilbake dit jeg kjøpte den for å spørre hva dette var for noe. Butikken fortalte meg at siden det var over seks år siden jeg kjøpte sykkelen, var det smart å sjekke at alt satt som det skulle foran hver sesong. Jeg vurderer å kontakte advokat slik at jeg kan saksøke denne butikken for å selge sykler som er livsfarlige.

Nå er ferien her, og jeg vet fremdeles ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har ikke fått noe hjelp, armen min er fremdeles litt øm (vurderer å sykmelde meg), og jeg mener at det offentlige har et ansvar å hjelpe folk når de ber om det. Heldigvis vant jeg 20.000 kroner på et skrapelodd for to dager siden. Jeg har ønsket meg en stor flatskjerm lenge, og kjøpte meg en på Elkjøp for pengene. Om ingen kan bistå meg med å gi meg nok penger til en ferietur, har jeg i hvert fall en tv å se på. Det er vel sånn det offentlige vil vi skal leve, vi som ikke har jobb eller får den ferien vi har krav på.

Etterpå skal jeg ta meg en sykkeltur. Stakkars dere om hjulet faller av igjen!