Slik barnevernstjenesten ser det

Lars Braastad, advokat for barnevernet.

Lars Braastad, advokat for barnevernet.

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

KRONIKK: Mange har skrevet om barnevern i OA det siste halve året, og barneverntjenesten har behov for å si noe om hvordan den ser på situasjonen.

Hva er vitsen med barnevern? Barnevern er nødvendig og nyttig. Det er et grunnleggende ønske i vårt samfunn at barn skal ha det godt her og nå, og at de skal få gode utviklingsmuligheter slik at de får det godt når de blir voksne. Barn må ikke utsettes for vold eller overgrep. De må få kjærlighet, nærhet og omsorg. De må få oppfølging i hverdagen av voksne som ser barnas behov og som makter å gi barna det de trenger ut fra den alder de er i. De voksne må tilrettelegge og hjelpe barnet så det kan utvikle seg på best mulig måte.

Alle som har barn vet at det er krevende. Alle foreldre føler seg utilstrekkelige innimellom. Likevel har de aller fleste barn det veldig godt hjemme. Barn i Norge har det for det meste bra, og foreldre er som regel gode omsorgspersoner for barna sine. Men det er også mange barn som ikke får bra nok omsorg fra foreldrene sine.

Vi vet i dag at barn som utsettes for omsorgssvikt kan bli traumatisert og utvikle psykiske problemer. Det er dokumentert en svært høy sammenheng mellom traumatiserende hendelser i barndommen og psykiske lidelser i voksen alder, også alvorlige psykiske problemer. Risikoen for at barn som utsettes for omsorgssvikt får psykiske problemer som voksen er mye høyere enn for de barna som vokser opp i trygge og gode omgivelser. Når barn ikke får den omsorgen de har behov for, skal barnevernstjenesten hjelpe. Ofte kan enkle tiltak være nok til å gi barnet en bedre hverdag.

Bekymringsmeldinger. Barneverntjenesten leter ikke etter barn som trenger hjelp, men starter en undersøkelse fordi noen har bedt om hjelp eller meldt bekymring. Den største gruppen henvendelser kommer fra foreldrene selv. Foreldre som ser at de har behov for hjelp eller støtte for å klare omsorgsoppgavene de har. Også skolen, barnehagen, helsestasjonen, naboer og slektninger tar kontakt med barnevernet. Helsearbeidere og lærere har plikt til å melde fra til barnevernet. I 2013 mottok barneverntjenestene i Gjøvik, Land og Toten over 900 meldinger. Hver åttende melding var fra foreldrene eller barnet selv. Nærmere 40 prosent av meldingene ble henlagt nesten med en gang.

Barneverntjenesten skal undersøke hvordan omsorgssituasjonen for barnet er. Når det kommer meldinger fra foreldre eller andre om at et barn kanskje trenger hjelp, har barneverntjenesten plikt til å finne ut hvordan omsorgssituasjonen til barnet er, og til å vurdere om det er nødvendig med tiltak. I undersøkelsen har barneverntjenesten rett til å innhente opplysninger fra barnehager, skoler, leger, helsesøstre, psykologer osv. På den måten får man mye informasjon om barnets situasjon. Barneverntjenesten er helt avhengig av et godt samarbeid med alle voksne som kjenner barnet. En lærer eller barnehageassistent er kanskje sammen med barnet mange dager i uka, og kjenner som regel barnet mye bedre enn saksbehandleren gjør.

Det er imidlertid foreldrene som er den viktigste samarbeidspartneren til barneverntjenesten. Foreldrene har masse kunnskap om egne barn. Selv om saksbehandleren har barnefaglig utdannelse og erfaring fra andre saker, er det foreldrene som kan bidra mest med informasjon om akkurat dette barnet. De aller fleste foreldre ønsker å samarbeide med barneverntjenesten. Foreldrene er også opptatt av at barnet skal ha det bra, og vil gjerne ha hjelp slik at omsorgssituasjonen blir bedre. Barneverntjenesten opplever at det nesten alltid er et godt samarbeid med foreldrene, til tross for den vanskelige situasjonen foreldrene føler de er i.

Noen få ganger er det foreldre som ikke vil, eller klarer å samarbeide med barneverntjenesten. Noen få advokater anbefaler også foreldre til ikke å samarbeide. En del anti-barnevern-nettsteder har også en uforsonlig holdning til barneverntjenesten. Det gjør vondt verre, og saker som kunne vært løst med mindre tiltak kan utvikle seg til mer alvorlige inngrep. Som advokat for foreldre har jeg vært med på å få til gode løsninger i samarbeid med barneverntjenesten, og som advokat for barneverntjenesten har jeg dessverre opplevd triste eksempler på at foreldre etter råd fra advokat eller familie har ødelagt mulighetene for mindre inngripende tiltak. I slike saker er det bare barna som taper.

Barneverntjenesten bør også samarbeide med andre voksne i barnets slekt og familie. Dette kan være vanskelig. Barneverntjenesten har taushetsplikt og kan som utgangspunkt bare gi informasjon til andre i familien når foreldrene samtykker. Det er det ikke alltid at de vil. Det kan være konflikter innad i familien, og noen ganger kan foreldrenes problemer ha sammenheng med problemer i den øvrige familien. Jeg tror likevel at barneverntjenesten kan bli enda flinkere til å snakke med slektninger. Det kan være krevende, men barnet vil kanskje profittere på det. Barnevernet kan få mer informasjon fra familien, og samtidig kan familien få bedre forståelse for barnevernets standpunkt.

Barneverntjenesten skal hjelpe barnet. Når barneverntjenesten har fått informasjon om barnets situasjon må man finne ut hva man skal gjøre for å hjelpe barnet til å få det bedre. Nesten alle undersøkelser ender med enten henleggelse eller et hjelpetiltak. De vanligste tiltakene er veiledning til foreldrene eller økonomisk og praktisk hjelp. Noen ganger hjelper barneverntjenesten med besøkshjem eller fritidsaktiviteter for å gi barna flere opplevelser eller flere voksne å spille på. Andre ganger kan det være riktig å gi slitne foreldrene avlastning. Loven setter ingen begrensninger på hvilke tiltak man kan sette inn. I samarbeid med foreldrene forsøker man å finne fram til det tiltaket som passer best. Hjelpetiltak er frivillige, og noen få foreldre vil ikke ha hjelp.

I en liten del av sakene er det ikke mulig å hjelpe barnet med tiltak i hjemmet. Noen foreldre kan være ute av stand til å ta vare på barna på en god nok måte, selv med hjelpetiltak. Siste utveg kan være å flytte barnet fra foreldrene. Det er bare når det er alvorlige mangler i den fysiske eller psykiske omsorgen barnet får at barneverntjenesten kan foreslå omsorgsovertakelse. Etter drøftelser internt og med advokat sender barneverntjenesten et forslag til fylkesnemnda på Lillehammer. I våre fem kommuner ble det oversendt ca. 10 nye forslag om omsorgsovertakelse i 2013. Noen av sakene gjaldt flere barn.

Det er fylkesnemnda på Lillehammer som fatter vedtak om omsorgsovertakelse. Barneverntjenesten presenterer saken for nemnda, som består av en jurist, en psykolog og et alminnelig medlem. De kan føre de vitnene de ønsker. Vedtaket fra fylkesnemnda kan overprøves av retten. Foreldrene er hele tiden representert med advokat etter eget valg og på det offentliges bekostning.

Barneverntjenesten består av mennesker. De som jobber i barneverntjenesten gjør en utrolig viktig og krevende jobb. Det er tungt å se at barn ikke har det bra. Men det er også mange gode opplevelser, fordi jobben faktisk fører til at barn får det bedre. Det er mange flinke folk som jobber i barnevernet. De har valgt et yrke med lav lønn og høyt press, men som er meningsfylt. Alle kan bli bedre, og barneverntjenesten er stadig i utvikling. Konstruktive innspill fra dem som møter barneverntjenesten er bra, men personangrep og usaklige utspill bør vi slippe.

Lars Braastad,
advokat for barneverntjenestene i Gjøvik, Nordre Land,
Søndre Land, Vestre Toten og Østre Toten.

Artikkeltags