Riktig navnebruk?

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Bottolv Helleland og Boye Wangensten skriver i innlegg i Oppland Arbeiderblad 27.2 at navnekonsulenter er blant de best kvalifiserte i landet til å gi råd om navn og navnebruk ut fra gjeldende regelbruk.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisa og alt innhold på nett

Leserbrev De synes det er for drøyt når det skrives at de endrer gamle og tradisjonsrike navn etter eget godtbefinnende. Men når en tar for seg de navnene som Statens kartverk har vedtatt for bruk på Østre Toten gir de etter min vurdering grobunn for den førnevnte karakteristikken, så får navnekonsulentene heller vurdere hvor spiren ligger.

Vedtaket som er fattet omfatter nesten hundre navn og i en slik sammenheng forventes at alle navnene vedtas etter samme grunnregler og rettskrivingsprinsipper. Samtidig skal stedsnavn tas vare på som kulturminner. Etter min oppfatning følger ikke alle de vedtatte navnene disse linjer. Det kan lettest forklares med noen navneeksempler.

1. Vedtatte navn er skrevet med bokmålsformene hagen og stua, likeledes finner en de eldre dialektformene hågån og stugua for samme ordet. Det kan her være grunn til å minne om at navnesaken ble reist for å få en opprydding i ulike skrivemåter av samme navn.

2. Tidligere er navneformen Hof vedtatt som riktig skrivemåte som område og kirkenavn i bygda. Rettskrivingsreglene forteller at navn som har én konsonant bak vokalen i et navneledd skal uttales med lang vokallyd, med to konsonanter bak vokalen skal lokallyden være kort. Dialektuttalen for navnet her er «Håff», det vil si at vedtaket ikke er i takt med lovens anbefalinger.

3. For Hveem har Statens kartverk valgt å bruke dialektformen Kvem i sitt vedtak. For en annet gammelt navn Alfstad har de valgt en annen løsning. I stedet for å knytte navnet til dialektuttalen «Eschta» (skrives Erstad i et par andre bygder i Oppland) lyder vedtaket nå Alstad. Forskjellen viser at navn behandles etter forskjellige prinsipper. Dette er en mellomløsning som ikke er kjent på Toten. Med den vedtatte navneformen Alstad bryter Statens kartverk bryter også en kulturminnetradisjon. Navnekonsulentene opplyser at «det dreier seg om navn som kan være mellom tusen og to tusen år gamle, og den nedarvede muntlige uttalen avspeiler en ubrutt tradisjon» Loven i dag definerer nedarvet stadnavn som et navn nedarvet muntlig eller skriftlig overført fra tidligere genrasjoner.

4. Navnet Hammerstad har Statens kartverk vedtatt endret til dialektuttalen Hammastad. For de språklig like navnene Helgestad og Nøkleby har Kartverket vedtatt at de ikke skal endres. Navnene består av to kjente navneledd. Første ledd i Hammerstad er nå endret til et ledd som ikke finnes i ordlisten. I forskriftene til loven står «Namn som inneheld allment kjende ord eller namneledd, skal som hovedregel rette seg eller gjeldande rettskriving.» Skrivemåten av navn bør heller ikke skygge for meningsinnholdet, som i tilfellet her er knyttet til navnet hammer.

5. I forskriftene til loven står «Det skal takast omsyn til tidlegare normeringspraksis så langt ein kan gjere det utan å komme i strid med lova». For Østre Toten har grunnlaget for navnsettingen tidligere vært bokmål. I innledningen av punkt 4 i motinnlegget skriver navnekonsulentene «Hovedpunktet i loven er at skrivemåten av stedsnavn skal fastsettes på grunnlag av den nedarvede uttalen og samtidig følge gjeldende rettskrivingsprinsipp. Til dette bør påpekes at over 2/3 av de 97 navn ikke kan følge den nedarvede uttalen på grunn av de her nevnte rettskrivingsprinsipper. Den blandingen av skrivemåter på dialekt, bokmål og nynorsk som de vedtatte navnene har fått, gir ikke tilstrekkelige prinsipper for navnsettingen og dermed forståelse hos lokalbefolkningen. Derav høster navnekonsulentene påstandene de nå klager over.

Når Statens kartverk i tillegg presterer å skrive feil navn på eiendommer i et fattet navnevedtak, er det ille. At Kartverket ikke fatter vedtak for alle eiendommer med likt navn i strid med dagens stadnavnlov, er verre, Verst er likevel saksbehandlingen. Etter to folkemøter med mange protester og en skriftlig klagemulighet på hovednavnet, fattes navnevedtak, også for hvert enkelt gards- og bruksnavn. I dagens stadnavnlov §6 står bl.a. «Når ei namnesak er teken opp med vedtaksorganet, skal saka gjerast kjend for dei som har rett til å uttale seg. Eigar eller festar har rett til å uttale seg i saker om gjeld bruksnamn. Eigar eller festar har òg rett til å uttale seg i saker som gjeld gardsnamn, når skrivemåten av gardsnamnet skal vere retningsgivande for skrivemåten av bruksnamnet. Synspunkta til eigaren skal tilleggjast særskild vekt.»

Med dette utgangspunktet er det ikke så rart Oppland Arbeiderblad tar opp behandlingen av navnesaken i en lederartikkel.

Artikkeltags