Nødvendig endring i Psykisk helsevern

Gunn Gotland Bakken

Gunn Gotland Bakken

Artikkelen er over 6 år gammel

Overlege Inger Kragh Nyhus ved post for affektive lidelser 1b på Reinsvoll stiller i sitt innlegg 22. februar i Oppland Arbeiderblad en rekke spørsmål knyttet til vedtaket om å legge ned den aktuelle avdelingen.

DEL

Blant annet disse; «Hvilket konkret tilbud vil pasientene få? Hvor? Hvilken fagkompetanse vil de møte? Hvilket døgntilbud vil de få? Hvilke poster på sentralsykehus skal ta imot dem? Hvor lenge får de være der? Hvilket miljø skal de være i?»

Sykehuset Innlandet ønsker i hovedsak ikke å føre dialog med egne ansatte via media, men har behov for å svare på enkelte av spørsmålene som stilles for samtidig å informere befolkningen i Innlandet. Avviklingen av 1b inngår i en større omstilling innen Psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet, på lik linje med tilbudet i de øvrige helseforetakene i landet. Tiltakene som iverksettes i Innlandet er ikke konstruert lokalt eller økonomisk motivert.

Sykehuset Innlandet får hvert år et oppdragsdokument fra Helse Sør-Øst. I oppdragsdokumentet for 2013 heter det blant annet at omstillingen innen Psykisk helsevern skal fullføres. Det skal legges opp til at distriktspsykiatriske sentre skal ivareta allmennpsykiatriske funksjoner. Pasientene skal få et behandlingstilbud som skal tilrettelegge for mestring og et normalt liv, og tilbudet skal som hovedregel gis på kommune- og DPS-nivå.

Omfattende omstillingsprosesser medfører alltid en viss uro, frykt og frustrasjon hos dem som berøres. Endringene som nå gjennomføres for psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet er intet unntak. Vi har også stor forståelse for at både ansatte og pasienter opplever det som vanskelig å skulle miste et tilbud de kjenner godt, uten å vite hva de vil få. Det er en naturlig reaksjon. Vi har hatt en åpen og inkluderende prosess, der representanter for fagmiljøene har deltatt aktivt i prosjektet. Det er imidlertid beklagelig at Inger Kragh Nyhus opplever informasjonen og begrunnelsen for omstillingstiltakene som mangelfulle.

Det etterlyses blant annet en begrunnelse for de endringstiltakene som er vedtatt innenfor psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet. I de nasjonale føringene for psykisk helsevern ligger det at en større del av psykisk helsevern for voksne skal bestå av desentraliserte spesialisthelsetjenester ved distriktspsykiatriske sentre (DPS) og mer spesialiserte sykehusavdelinger. Dette betyr at sykehusavdelingene i større grad enn i dag skal ha fokus på å hjelpe de mest alvorlig syke pasientene, vesentlig med psykose-problematikk.

De regionale helseforetakene vil derfor styre mer av ressursene fra sykehus til desentraliserte tilbud. Målet er å gjøre psykisk helsevern mer tilgjengelig for befolkningen, ved å bygge ut tilbudene nær pasientene.

Det stilles i innlegget 22.02 en rekke konkrete spørsmål om hvordan pasientene skal ivaretas når 1b på Reinsvoll legges ned fra 1. juli år.

En oversikt for 2012 viser at post for affektive lidelser kun behandlet i underkant av ti prosent av denne pasientgruppen i fjor. Det betyr at over 90 prosent av pasientene med slike diagnoser i Sykehuset Innlandet i fjor fikk døgnbehandling i ulike DPS-poster og andre sykehusavdelinger, som skal bestå også etter omleggingen.

De pasientene som tidligere har blitt henvist til innleggelse ved 1b på Reinsvoll vil altså etter 1. juli få sitt behandlingstilbud ved andre sykehusavdelinger eller det DPS de tilhører geografisk. Der vil de få tilpasset et behandlingsopplegg og faglig oppfølging av spesialister og tverrfaglige team med kompetanse tilsvarende det som i dag finnes i avdelingen på Reinsvoll. I sum kan de mange spørsmålene som stilles i innlegget oppsummeres med ett; Vil pasientene få et dårligere tilbud når 1b på Reinsvoll legges ned? Det vil være uriktig å svare entydig på et slikt spørsmål.

Målet og intensjonen med de endringene som nå iverksettes er likevel helt klart at pasienttilbudet skal være like godt som det har vært. En del av pasientene vil imidlertid få behandling på en annen måte enn de har fått som inneliggende pasienter på Reinsvoll, men håpet er at tilbudet vil gi like gode, eller bedre resultater, på sikt.

Det er ikke et mål i innen psykisk helsevern at pasienter skal være innlagt på institusjon over lengre tid, men heller å finne behandlingsmetoder som kan hjelpe pasientene til å fungere i hverdagen, også mens de er under behandling.

Det er likevel sånn, at selv om det fra helsepolitisk hold har vært staket ut en kurs over flere år for hvordan det psykiske helsevernet i Norge skal organiseres, er det foreløpig lite dokumentasjon på effekten av de omstillingene som nå iverksettes. Det er også verdt å huske på at ingen heller kan si at dagens organisering av psykisk helsevern, og det eksisterende behandlingstilbudet, er det beste som finnes. Endringene som nå gjøres, gjøres ene og alene i et forsøk på å hjelpe flere – på en bedre måte enn i dag.

Gunn Gotland Bakke, Divisjons-

direktør Psykisk helsevern

- Sykehust Innlandet

Artikkeltags