Kritisk tenkning oppfunnet på Youngstorget?

Artikkelen er over 5 år gammel

«Det siste skolen trenger, er et uklart kriterium funnet opp på Youngstorget», sier en høyrekommentator til Dagsavisen.

DEL

Saken gjelder Arbeiderpartiets utspill om at elevene allerede i barneskolen må få lære seg kritisk tenkning. «Det er vanskelig å tenke kritisk om man ikke kan lese og skrive skikkelig» sier Høyres Henrik Asheim. «Derfor må vi ikke vanne ut de grunnleggende ferdighetskravene vi har i dag» sier han. Professor Espen Ytreberg ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo mener derimot at forslaget fra Ap er sympatisk: «Behovet for kritisk tenkning øker når det er flere aktører ute i flere kanaler for å påvirke ut fra sine interesser. Her har vi sett en markant økning de siste tiårene» sier han.

Høyres reaksjon var å forvente, og stiller partiets enøyde krav til styrking av innøvde og målbare kunnskaper i sitt rette lys. Det er grunn til å spørre hva de grunnleggende ferdighetskravene i skolen bør være; er det kunnskapene i seg selv eller er det de holdninger og ettertanker som vokser fram basert på viten og ferdigheter? Arbeiderpartiets Jette Christensen understreker betydningen av at evnen til kritisk tenkning er noe all undervisning må kanaliseres inn mot. Hun mener mengden informasjonskilder og kanaler, kombinert med en stadig mer kompleks, globalisert verden, gjør at elever trenger å lære seg kritisk tenkning før ungdomsskolen.

Konservatismen som fenomen er et aktuelt debattema i mediene. I motsetning til liberalismen bygger konservatismen på varige og hevdvunne verdier som ikke så lett skal rokkes ved. Det er holdninger som bidrar til å skape stabilitet og trygghet, men kan også være til hinder for demokratisk utvikling. I norsk politisk historie erfarer vi at konservative politikere ofte var bremseklosser i mange sammenhenger der viktige reformer sto på agendaen. Det er nærliggende å legge Høyres reaksjoner på kritikkforslaget i samme negative skuff.

Når sant skal sies er ikke ønsket om og kravet til kritisk tenkning noe nytt i norsk skole, slik vi kan lese det ut fra målsetting og fagplaner helt siden arbeidsskoleprinsippet ble knesatt like før andre verdenskrig. Det tar bare tid å få elever, foreldre, lærere og politikere til å innse at kritisk vinkling på undervisning og lærestoff er av grunnleggende betydning i en helhetlig, demokratisk skole. Så skal det også sies at mange skoler og lærere takler slik vinkling på en god måte, men ennå er det sannsynligvis langt igjen før vi er i mål.

I en travel skolehverdag kan det være problematisk å få til en kontinuerlig kritisk undervisning, men det er en pedagogisk utfordring som bør kunne løses. Elever og lærere må få konsentrere seg mer om en bevisst og tidvis distansert tilnærming til lærestoffet enn om ren memorering.

I en digital verden med sosiale medier og reklamepåvirkning overfor barn fra tidlig alder er sunne forbehold og kritiske vurderinger viktigere enn noengang, selv om slik tilnærming kan synes tidkrevende ved første øyekast. Ikke minst kan temaer knyttet til religion, likestilling og miljø være vanskelig å nærme seg med nødvendig objektivitet. Blant annet derfor er det interessant det forslaget som nå foreligger fra Arbeiderpartiet. Om nå dette med kritisk tenkning i skolen skulle være funnet opp på Yongstorget, er det all grunn til å være stolt av det. Fra Høyres Hus hadde vi neppe fått denslags forslag.

Ketil Vea

Artikkeltags