Kommuner i endring

Artikkelen er over 5 år gammel

Endringsprosesser er krevende og ofte vanskelige. Det er helt nødvendig med en god prosess der alle parter deltar aktivt for å få et godt resultat.

DEL

Mange kommuner er godt i gang med en prosess knyttet til sammenslåing, mange kommuner sliter fortsatt med å komme i gang. Meningene er sterke og mange, noe som gir debatt. Det er viktig og sunt, men noen ganger blir ordene som brukes i overkant sterke, særlig når skepsis og motforestillinger styrer debatten.

For meg betyr kommunereformen at vi skal gjennomgå hvilke oppgaver kommunene skal ha og hvordan kommunene best kan organisere seg for å få det til. I Oppland bor det drøyt 187 000 personer. 1408 av disse menneskene bor i Opplands minste kommune Etnedal, mens 29668 bor i fylkets største kommune som er Gjøvik. Etnedal har akkurat samme oppgaver og ansvar som Gjøvik. Er det greit? Sammenlignet med landets minste kommune, Utsira med 210 innbyggere er Etnedal forresten ganske stor, men sammenlignet med Oslo som er landets største med 621 332 er den veldig liten. Oppland fylkes areal er 25192 km². Danmarks areal er 43094 km². Man kjører fortere gjennom Danmark enn fra sør til nord i Oppland. I Lesja kommune har hver innbygger en drøy kvadratkilometer å boltre seg på. I Jevnaker må en innbygger finne seg i å dele kvadratkilometeren med 28 andre.

Kommunene i Oppland er ulike og har forskjellige utfordringer, men felles for dem alle er ansvaret for grunnskole, barnehage, primærhelsetjeneste, arealplanlegging og tekniske tjenester. Mange av disse oppgavene løses best i større og mer sammensatte fagmiljøer, enn i små og begrensede miljøer. Kommunens aller viktigste og mest utfordrende oppgave er å ivareta enkeltmennesket i livets mest krevende situasjoner. Fra helsesøster møter de blivende foreldre til helsefagarbeideren sitter ved dødsleiet. Gjennom hele livsløpet skal kommunene yte tjenester av høy kvalitet.

Den vanskeligste oppgaven vi som samfunn har, er ansvaret for barna som i løpet av barndommen ivaretas helt eller delvis av barnevernet. De siste årene har media gjort oss kjent med altfor mange saker der kommunen har sviktet våre aller mest sårbare medmennesker og innbyggere. Jeg mener de som vil tjene aller mest på et større og mer sammensatt fagmiljø i større kommuner der ikke «alle kjenner alle» og kommunestyrerepresentanten jobber i barnevernet eller på helsestasjon og hilser hver nye innbygger velkommen, er barna tilknyttet barnevernet. Dernest mener jeg barn i alle aldre fra fødselen til fullført videregående opplæring vil nyte godt av et variert barnehagetilbud med stor valgfrihet, robuste skoler med helsesøster, PP-tjeneste og faglærere på hver eneste skole, en kulturskole med «noe for alle», osv. Primærhelsetjenesten vil med et større fagmiljø ha rom for å ansette spesialister slik at de bedre kan ivareta pasienter som kommer fra sykehusene med sammensatte og krevende diagnoser og ulike behov. Det kan heller ikke skade at det er flere arealplanleggere på rådhuset slik at de kan utvikle seg innen ulike fagområder og diskutere livlig med hverandre for å finne de beste løsningene.

Telemarksforskning har de siste årene laget flere rapporter som omtaler norske kommuner og folks identitet. De sier blant annet at identitet og tilhørighet i større grad er knyttet til stedet der man bor enn til kommunen som sådan. Jeg er ikke redd for å miste identiteten min selv om kommunen min blir større og rådhuset lenger unna, men jeg forstår at det er ulike meninger om dette. Jeg vet at avstand er viktig og jeg er klar over at utfordringene er vidt forskjellige på Hadeland der jeg bor sammenlignet med Valdres og Gudbrandsdalen. Det er en av grunnene til at det er så viktig å ha fokus på oppgavene som skal løses og hvordan man kan gjøre det fremfor å si hvor mange innbyggere en kommune skal ha. Det vil variere i fremtiden også. Slik må det bli i et langstrakt land som vårt, og slik må det bli i Oppland.

De fleste innbyggere ikke vil merke så mye av en sammenslåing. Hvor rådhuset ligger plassering og hvor kommunestyremøtene avholdes ikke er noe folk flest forholder seg til i hverdagen. Det meste av kommunikasjonen gjennomføres digitalt eller via telefon. Denne trenden vil bare øke fremover. Vi trenger endring i form av større kommuner, det vil gi oss nye muligheter og bedre løsninger.

Kari-Anne Jønnes

Fylkesordførerkandidat Oppland Høyre

Artikkeltags